Trosbekjennelse | Sandefjord Evangeliske Menighet

Introduksjon

Vi erkjenner at denne trosbekjennelsen ikke er ufeilbarlig, og bare er ment å peke på hva Guds Ord lærer. Læren er viktig¹, og ettersom vi mennesker kan gjøre feil, er vi åpne for å revidere trosbekjennelsen dersom noe ved den ikke skulle stemme med Guds Ord, eller å utvide trosbekjennelsen hvis den skulle være betydelig mangelfull. Trosbekjennelsen er ikke ment å grundig forklare alle ting, men å oppsummert erklære hva vi lærer.
Vi erkjenner at selv om læren er viktig, er ikke alle deler av læren like essensielt. Det er mulig å ha enhet med kristne som ikke nødvendigvis er enige med oss i alle ting, men jo større den teologiske avstanden er, jo mindre blir enheten, fordi enhet henger sammen med hva vi tror på.²

(Du kan klikke på hvilken som helst av lenkene nedenfor for å gå direkte til den delen.)

1. Guds Ord
2. Gud
3. Mennesket
4. Frelse
5. Menigheten
6. Englene
7. Endetiden
8. Misjonsbefalingen

1. Guds Ord

1.1 Ufeilbarlig

Vi lærer at Bibelens 66 bøker er inspirert av Gud, og dermed i sine opprinnelige manuskripter ufeilbarlig.³ Bibelen er Guds Ord samtidig som det er menneskers ord. Gud brukte mennesker til å skrive ned Ordet, slik at deres personlighet også har påvirket Bibelens form.

1.2 Klart

Vi lærer at Bibelen er klar i sin betydning, men at vi mennesker derimot kan være uklare.⁴ Selv om noe i Guds Ord kan være vanskelig å forstå,⁵ så er ingen essensielle deler av Guds Ord umulig å forstå for den som i ydmykhet ved Den Hellige Ånds hjelp søker å forstå.⁶

1.3 Autoritativt

Vi lærer at ettersom Bibelen både er guddommelig inspirert, ufeilbarlig og klar, så er den også vår autoritet. Å være ulydig mot Bibelen er dermed å være ulydig mot Gud.
Vi lærer at Moseloven er avskaffet ved Jesu død og oppstandelse, og at den dermed ikke lenger har bindende autoritet over troende i dag.⁷
Vi lærer at Skriften alene er vår autoritet, og at verken tradisjoner eller andre åpenbaringer utenfor Bibelen er autoritative.⁸

1.4 Nødvendig

Vi lærer at Guds Ord formidlet til oss gjennom Bibelen er nødvendig fordi den i dag er vår eneste sikre kilde til åpenbaring av Guds vilje, og siden det er der vi har Jesu lære og åpenbaringen av evangeliet.⁹

1.5 Tilstrekkelig

Vi lærer at vi gjennom Guds Ord og Den Hellige Ånd har fått alt vi trenger for vårt liv.¹⁰ Ordet gir oss svar på alt vi trenger å vite, men ikke nødvendigvis alt vi ønsker å vite. Derfor går vi til Guds Ord for å finne svar for vår lære og vårt liv. Gud har gjennom sin allmenne nåde også gitt visdom utenfor Bibelen, men når vi lurer på hvordan vi skal leve og lære trenger vi ikke å gå andre steder enn til Guds Ord.
Derav er det naturlig at vi tar avstand fra Den katolske kirke, Jehovas Vitner, Mormonerne, ekstreme karismatikere og andre som tar avstand fra læren om Bibelens tilstrekkelighet. Vi tar også avstand fra all åpenbaring som etter apostlenes tid sies å være autoritativ for hele Guds menighet.

1.6 Hermeneutikk

Vi lærer at Bibelen skal tolkes etter en bokstavelig historisk-grammatiske metode. Dette innebærer at den rette tolkningen er den som finner forfatterens opprinnelige hensikt og budskap i det han skrev, og at vi ikke forsøker å skape vår egen mening med teksten.¹¹
Vi lærer at Guds åpenbaring er progressiv.¹² Gud har gjennom historien gitt oss mer og mer lys, og åpenbaringens progresjon har for denne tidsalder nådd sin fylde gjennom apostlenes lære som er overgitt oss en gang for alle.¹³
Vi lærer derfor at Skriften skal tolkes med Skriften, og at de skriftsteder som er vanskelig å forstå skal tolkes i lys av enklere vers og essensielle Bibelske sannheter.¹⁴ Vi lærer at NT må forstås i lys av GT, samtidig som at GT må leses i lys av NT.

2. Gud

2.1 Treenigheten

Vi lærer at det fra evighet av bare er én Gud.¹⁵ Den Evige Gud består av tre personer – Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den Hellige Ånd.¹⁶ De er alle sammen Gud, og har de samme attributtene, men ulike roller.¹⁷ Disse rollene motstrider aldri Guds enhet, da Gud er i fullstendig harmoni med seg selv.

2.1.1 Faderen

Vi lærer at Gud Fader er den første personen i Treenigheten. Han er skaper av alle ting.¹⁸ Både Sønnen og Den Hellige Ånd utgår fra Faderen.¹⁹ Faderen taler til verden gjennom Sønnens ord og gjerninger og Den Hellige Ånds påvirkning.²⁰ Faderen utvelger til frelse²¹ og adopterer, elsker og velsigner de troende.²²

2.1.2 Sønnen

Vi lærer at Jesus Kristus er den andre personen i Treenigheten.²³ Sønnen er både sann Gud og sant menneske. Han er fra evighet av, men kom til vår jord rundt år null som et menneske da han ble født av Jomfru Maria. Jesus levde et perfekt og syndfritt liv. Han fornedret seg selv og ble lydig til døden på korset, og han gjenoppstod på den tredje dag.²⁴ Ved hans oppstandelse viste han for verden at han virkelig var og er Guds Sønn.²⁵
Vi lærer at Gud Fader skapte alt ved Sønnen, og at Sønnen opprettholder alt til sin ære.²⁶ Han gjenoppreiser og frelser de som tror på ham,²⁷ og en dag skal han dømme levende og døde, troende og ikke-troende.²⁸
Vi lærer også at Jesus har åpenbart seg i GT igjennom forskjellige preinkarnerte skikkelser,²⁹ og i NT da han tok på seg kjød.³⁰

2.1.3 Den Hellige Ånd

Vi lærer at Den Hellige Ånd er den tredje personen i Treenigheten. Han er ikke en kraft, men en person.³¹
Vi lærer at Den Hellige Ånd er Gud,³² Sannhetens Ånd som veileder til Sannheten.³³ Han overbeviser verden om synd, rettferdighet og dom.³⁴ Han gjenføder til tro,³⁵ bor i de troende og blir i de troende for evig.³⁶ Han blir gitt til alle troende, og ikke bare noen spesielle.³⁷
Vi lærer at Den Hellige Ånd er motoren i helliggjørelsen og produserer frukt i de kristne.³⁸ Dette gjør han ved å gå i forbønn for de kristne,³⁹ lære dem, minne dem om Jesu ord og forkynne om de kommende ting.⁴⁰ Når vi ikke går i tro og synder sørger Den Hellige Ånd over de troendes synd.⁴¹
Vi lærer at Den Hellige Ånd utruster menigheten og gir nådegaver til de troende slik Han selv vil, til menighetens oppbyggelse.⁴²

2.2 Guds attributter

2.2.1 Attributter relatert til Guds vilje:

Vi lærer at Den Treenige Gud er den som skaper og opprettholder alle ting, og at selv vår åndepust kommer fra Gud.⁴³
Vi lærer at Gud er allmektig, at han er den som gir og tar liv, og at ingenting skjer uten at han enten vil eller tillater det.⁴⁴ Gud er suveren over menneskers vilje og styrer de etter sin vilje samtidig som menneskene selv er fri til å gjøre det de vil.⁴⁵
Vi lærer at Gud er fri til å styre menneskers vilje og følelser når han måtte ønske det.⁴⁶

2.2.2 Moralske attributter:

Vi lærer at Gud er hellig i sitt grunnvesen. Det vil si at Gud er perfekt, adskilt fra all synd, har et intenst hat for synd og er verdig all tilbedelse og ære. Alle Guds moralske egenskaper er hellige og perfekte.⁴⁷
Vi lærer at Gud er rettferdig, og at dette har blitt uttrykt ved Jesu død på korset og vil komme til å vise seg i den kommende dommen.⁴⁸ Guds rettferdige vrede rammet Jesus for alle dem som tror på ham, men vil i fremtiden ramme alle de som ikke vil tro på Sønnen.
Vi lærer at Gud er kjærlighet, god, nådig og barmhjertig. Det viser seg både ved alt han gir alle mennesker daglig og ved at han gav sin Sønn til soning for sine fiender.⁴⁹
Vi lærer at Gud er en nidkjær Gud som vil ha sitt folk for seg selv. Derfor er avgudsdyrkelse omtalt som hor, og ikke noe de troende kan ta lett på.⁵⁰

2.2.3 Mentale attributter:

Vi lærer at Gud er Sannheten, at Han dermed er troverdig i alt Han sier og lover; og at Han derfor ikke kan lyve.⁵¹
Vi lærer at Gud er allvitende, og at Gud dermed aldri blir overrasket.⁵² Han vet ikke bare alt som har skjedd, som skal komme til å skje og det som kunne skjedd, men han kjenner også alle menneskers tanker og følelser.⁵³ Guds visdom gjør at Han bruker sin allvitenhet og sin makt på best mulig måte.⁵⁴

2.2.4 Ukommuniserbare⁵⁵ attributter:

Vi lærer at Gud er allstedsnærværende. Gud har skapt hele universet og har full kontroll overalt. Gud er tilstede overalt for å opprettholde, straffe, eller velsigne.⁵⁶ Dette er en stor trøst og styrke for alle troende alle steder.
Vi lærer at Gud er uforanderlig, og at de troende derfor kan hvile i den tryggheten og stabiliteten det gir. Gud forandrer seg ikke, hans løfter forandrer seg ikke, hans frelsesvei forandrer seg ikke, hans natur forandrer seg ikke; hans evige råd forandrer seg ikke.⁵⁷
Vi lærer at Gud er uavhengig og selvtilstrekkelig og at han dermed ikke trenger noe eller noen.⁵⁸
Vi lærer at Gud er evig. Han er uskapt og han har verken en begynnelse eller ende.⁵⁹

2.2.5 Oppsummerende attributter

Vi lærer at Gud alltid har alle disse attributtene og at de til sammen utgjør hans fullkommenhet og herlighet som er verdig vår lovprisning i evighet.⁶⁰

3. Mennesket

3.1 Hensikt

Vi lærer at menneskets overordnede hensikt er å ære Gud ved å glede seg i Gud.⁶¹

3.2 Skapt i Guds bilde

Vi lærer at mennesket er skapt i Guds bilde og derfor har verdi.⁶²

3.3 Ekteskap, skilsmisse og gjengifte

Vi lærer at Gud har skapt oss til mann og kvinne, og at ekteskapet er Guds gode gave til oss. Gud som har innstiftet ekteskapet har også definert ekteskapet til å bestå av én mann og én kvinne.⁶³
Vi lærer at formålet med ekteskapet er fruktbarhet, glede, helliggjørelse og at ekteskapet skal gjenspeile åndelige sannheter, spesielt forholdet mellom Kristus og menigheten.⁶⁴ Mennene er kalt til å elske og lede sine hustruer mens kvinnene er kalt til å elske og underordne seg sine menn.⁶⁵
Vi lærer at Gud hater skilsmisse, men at det likevel er tillatt i tilfeller der den ufrelste parten ønsker det eller der en part har vært utro.⁶⁶
Vi lærer at i tilfeller med bibelsk grunn for skilsmisse kan det være rom for å gifte seg på ny selv om vi vil påpeke at det ikke alltid er det beste.⁶⁷
Vi lærer at alle andre samlivsformer enn ekteskapet mellom mann og kvinne er galt.

3.4 Barn og familie

Vi lærer at barn er Guds gode gave og velsignelse, og at Gud alene er den som både gir og tar liv.⁶⁸ Dermed har mennesker ikke rett til å abortere menneskeliv som ennå ikke er født.⁶⁹
Vi lærer at foreldre har hovedansvaret i barneoppdragelsen og at de er kalt til å lære barna om Gud i tråd med Guds ord, etter Guds eksempel.⁷⁰ Foreldre må lære barna lydighet, og barna er kalt til å være lydige.⁷¹ Videre skal foreldre oppdra sine barn i kjærlighet og dermed rose dem for det gode og irettesette dem når de er ulydige.

3.5 Forvalteransvar

Vi lærer at mennesker er ansvarlige for hvordan vi forvalter alle ting (blant annet: tid, penger, ressurser, kroppen, åpenbaring) fordi alt vi har, er en gave fra Gud som Gud ber oss om å ta vare på.⁷²

3.6 Syndefallet

Vi lærer at syndefallet skjedde da de historiske og reelle personene Adam og Eva hørte på Satan og gjorde opprør mot Guds bud. Vi lærer at dette fikk brutale og katastrofale konsekvenser for menneskene. For det første døde menneskeslekten åndelig den dagen. For det andre ble menneskene adskilt fra Gud og dermed også adskilt fra å være i vår gode hensikt.⁷³ Derfor er vår tilstand og denne verden nå preget av utilfredshet, ondskap og forgjengelighet.⁷⁴

3.7 Fri vilje

Vi lærer at mennesker har fri vilje til å gjøre det de vil ut fra sine menneskelige begrensninger. En av syndefallets konsekvenser er at mennesket elsker synden fremfor Gud. Mennesket vil og kan dermed ikke velge Gud, med mindre Gud griper inn.⁷⁵

3.8 Menneskets natur

Vi lærer at mennesket av naturen er åndelig dødt og ute av stand til å gjenopplive seg selv.⁷⁶
Vi lærer at mennesket av naturen står i mot og hater Gud. “Av naturen” vil si at vi er født i denne syndige tilstanden.⁷⁷ Derfor trenger man ikke lære et barn å lyve, stjele, slå, og andre synder, for det kommer helt naturlig.
Vi lærer at vårt fiendskap mot Gud viser seg i syndig lyst og syndige liv.⁷⁸ Dette fører igjen til vår rettmessige fordømmelse.⁷⁹ Siden vi er kronisk forelsket i vår synd er vi uten håp.⁸⁰

4. Frelse

4.1 Utvelgelse og forutbestemmelse

Vi lærer at Gud fra før verdens grunnvoll ble lagt i nåde har utvalgt og forutbestemt de som tror til frelse.⁸¹ Denne utvelgelse skjedde ikke på grunn av at Gud så at de kom til å tro, men den skjedde etter Guds suverene vilje og nåde. Dette betyr ikke at mennesket ikke har ansvar. Bibelen fremholder både Guds suverenitet og menneskets ansvar. Mennesket kan forherde seg og gjøre sitt hjerte hardt, samtidig som det, ved Guds nåde, kan ydmyke seg og få nåde.⁸²

4.2 Guds kall

Vi lærer at Guds spesielle kall til frelse er effektivt og livgivende, og skiller seg fra det generelle autentiske kallet, som går ut til alle mennesker om å omvende seg og tro.⁸³

4.3 Jesu død

Vi lærer at Jesu død under Guds dom er vår forsoning fordi Han der betalte vår skyld da Han tok Guds straff for våre synder på seg. Jesu forsoning er tilstrekkelig for alle mennesker, men bare effektiv for dem som tar imot frelsen ved tro.⁸⁴
Vi lærer at de troende også døde sammen med Jesus, for at de ikke lenger skulle være slaver av synden.⁸⁵

4.4 Tro og omvendelse

Vi lærer at vi blir rettferdiggjort ved tro alene, men at den troen som rettferdiggjør aldri er alene.⁸⁶ Vi blir frelst av nåde, uten gjerninger, men til gode gjerninger.⁸⁷
Vi lærer at alle mennesker både blir befalt å tro og å omvende seg, og at dette er nødvendig for å bli frelst.⁸⁸ Tro og omvendelse er bare forskjellige sider av samme sak, og henger uløselig sammen.⁸⁹
Vi lærer at å tro innebærer å stole på at Gud alene, ved Jesu død alene, er nok til å frelse fra den kommende dom.
Vi lærer at å omvende seg innebærer å fatte et annet sinn, slik at en vender seg bort fra synden og til Jesus som Herre og Frelser.⁹⁰
Vi lærer at både troen og omvendelsen er en suveren gave fra Gud.⁹¹
Vi lærer at det er mulig å ha en død tro, at mange som kaller seg kristne aldri har omvendt seg og dermed fortsatt er fortapt.⁹²

4.5 Bevarelse

Vi lærer at Gud vil bevare alle sine sanne barn, slik at de aldri i evighet går fortapt.⁹³ Dette betyr ikke at kristne kan leve i synd, da Guds utvalgte i større eller mindre grad vil leve hellig, fordi de er født av Gud.⁹⁴
Vi lærer at menigheten skal advare de som bekjenner seg som frelst om frafall, da slike advarsler er med på å skille sanne troende fra falske bekjennere, samtidig som Gud bruker advarsler for å tukte sine barn; og for å vekke falske kristne til en sann tro.⁹⁵

4.6 Frelsesvisshet

Vi lærer at det er meningen at alle sanne troende skal ha frelsesvisshet, og at mangel på frelsesvisshet vil stjele frimodighet og glede for kristne.⁹⁶ Frelsesvisshet kommer ved tro på Guds løfter.⁹⁷ Samtidig vil kristne få større frelsesvisshet når de lever etter Guds vilje og dermed vitner om at de virkelig er frelst.⁹⁸

4.7 Helliggjørelse

Vi lærer at alle Guds barn allerede i sin stilling er hellige.⁹⁹ Denne stillingen må man ikke blande med vår vandring, som ikke alltid er like hellig.¹⁰⁰
Vi lærer at helliggjørelse er Guds mål for sine barn.¹⁰¹ Helliggjørelse innebærer at en blir mer lik Jesus¹⁰² og at en i sin vandring i økende grad følger Guds vilje og gleder seg i Gud. En viktig oppgave for menighetens medlemmer blir dermed å lære hverandre å holde Guds bud, ikke for å bli frelst eller holde seg frelst, men fordi en er frelst, og dermed er kalt til å leve et liv til Guds ære.¹⁰³
Vi lærer at Gud er den som arbeider i oss til helliggjørelse, samtidig som vi er kalt til å arbeide på vår frelse, og å gjøre vårt kall og vår utvelgelse fast.¹⁰⁴
Vi lærer at man blir helliggjort ved å vandre i tro og avhengighet av Gud, noe som blant annet viser seg i at man:

Grunner på Guds Ord.¹⁰⁵
Aktivt øver seg i å leve etter Guds vilje, ved Guds nåde.¹⁰⁶
Tar imot andres oppmuntring, formaning og tilrettevisning.¹⁰⁷
Ber og er utholdende i bønn¹⁰⁸

Alle gjenfødte vil i større eller mindre grad bære frukt, og en total mangel på helliggjørelse vitner om at en ikke er frelst.¹⁰⁹

4.8 Samvittighetsfrihet

Vi lærer at Jesus ved sin død kjøpte oss fri til å ha en god samvittighet.¹¹⁰ Denne samvittigheten kan likevel bli plaget ved å være ulydig mot Guds Ord, og vi skal derfor legge vinn på å leve et liv som gir en god samvittighet.¹¹¹ Samtidig skal ingen menneskebud eller noe annet enn Guds Ord binde vår samvittighet.¹¹²

5. Menigheten

5.1 Definisjon

Vi lærer at menigheten både kan innbefatte den universale menighet,¹¹³ altså alle gjenfødte, og den lokale menigheten,¹¹⁴ som består av alle gjenfødte som samles på et sted. Ettersom Bibelen nesten alltid taler om den lokale menighet når begrepet menighet er brukt, gjør også vi dette videre, med mindre annet er spesifisert.

5.2 Organisering

Vi lærer at det er viktig hvordan menigheten organiseres, og at det ikke er opp til oss, men opp til Guds Ord hvordan det skal gjøres.¹¹⁵ Menigheten skal ledes av flere eldste som er kvalifiserte menn ut fra de krav som er satt til dem i Guds Ord.¹¹⁶
Vi lærer at menighetens ansvar i møte med de eldste er å være lydige, underordne seg og etterfølge dem, så lenge de eldste holder seg til Guds Ord.¹¹⁷
Vi lærer at all kristen tjeneste naturlig skal skje i regi og underordnet av den lokale menighet og dens eldsteråd. Menigheten skal også ha diakoner som er kvalifisert ut fra Guds Ord og som skal være til praktisk nytte for hele menigheten.¹¹⁸
Vi lærer at man er forpliktet på deltakelse i den menigheten man velger å gå i, og at man ikke skal holde seg borte når menigheten samles.¹¹⁹

5.3 Forkynnelse

Vi lærer at menigheten er kalt til å forkynne Guds Ord og ikke menneskeord.¹²⁰ Det er menns oppgave å forkynne og lære i menigheten, mens kvinner er kalt til å lære barn og andre kvinner.¹²¹ Forkynnelsens hensikt i møte med ufrelste er at de skal bli frelst,¹²² mens forkynnelsens hensikt i møte med frelste er deres helliggjørelse, trøst, oppbyggelse og at man skal bli satt i stand til å tjene andre.¹²³

5.4 Dåp

Vi lærer at dåpen er for alle troende, og at den ideelt skal skje i regi av en menighet.¹²⁴ Ettersom Bibelen aldri befaler eller eksemplifiserer dåp av babyer, skal bare de som bekjenner Jesus som Herre og frelser og som ikke lever i åpenbar synd, døpes.¹²⁵
Vi lærer at dåpen skal foretas med full neddykkelse som en offentlig bekjennelse og demonstrasjon av frelsen. Dåpen vitner om at den troende er begravd og oppreist med Kristus, at hans synder er vasket bort, og at han har fått et nytt liv.¹²⁶ Dåpen gir verken frelse eller syndenes forlatelse, men velsignelse i den forstand at lydighet mot Guds Ord alltid gir velsignelse.¹²⁷

5.5 Nattverd

Vi lærer at menigheten er kalt til å feire nattverd som et minnemåltid og forkynnelse av Jesu død, inntil han kommer igjen.¹²⁸ Nattverden er for de troende. Mennesker som tar nattverd uten å tro, eller med uoppgjort synd i sitt liv drikker og spiser seg selv til doms.¹²⁹ Nattverden frelser ingen og man kan ikke stole på at den vil få noen til himmelen, for bare den som stoler på Jesus blir frelst. Det er heller ingen mystisk kraft i nattverden som automatisk gir syndenes forlatelse, da dette allerede er gitt de frelste ved rettferdiggjørelsen, og i deres helliggjørelse når de bekjenner sine synder.¹³⁰

5.6 Nådegavene

Vi lærer at Den Hellige Ånds nådegaver til utrustning, oppbygging og utvidelse av menigheten er aktive i dag,¹³¹ og at alle troende er utrustet med en eller flere nådegaver.¹³²
Vi lærer at alle troende er kalt til å tjene menigheten med den nådegave som hver enkelt har fått fra Gud.¹³³
Vi lærer at nådegavene kan kategoriseres i nådegaver til å tjene og nådegaver til å tale.¹³⁴
Vi lærer at nådegavene til å tale profetisk, tale i tunger, tyde tunger, helbrede og til å gjøre tegn og under hadde en grunnleggende funksjon for dannelsen av menigheten; å bekrefte apostlenes åpenbaring av guddommelig sannhet.¹³⁵ Disse grunnleggende nådegavene opphørte gradvis ved menighetens modning og er følgelig ikke aktive i menigheten i dag.¹³⁶
Vi lærer at Gud i sin allmakt fremdeles kan helbrede og gjøre mirakler, og at kristne i frimodighet kan be Gud om dette.¹³⁷
Vi lærer at det er ingen i dag som har det apostoliske embete siden apostlenes lære er overlevert en gang for alle til de hellige.

5.7 Enhet og adskillelse

Vi lærer at alle kristne er kalt til å etterstrebe enhet.¹³⁸ Samtidig kan ikke sanne kristne ha enhet med andre som lever i synd eller direkte lærer i mot Guds ord, og må dermed skille seg fra slike, dersom de ikke lar seg irettesette.¹³⁹ En skiller seg fra dem fordi de har skilt seg fra sannheten og fører andre til fortapelsen med sitt feilaktige vitnesbyrd.¹⁴⁰ Utover det er det viktig å følge Bibelens lære om adskillelse for den som lever i opprør mot Gud, for menighetens bevarelse og for de kristnes vitnesbyrd utad.

6. Englene

6.1 Hellige engler

Vi lærer at englene er skapt av Gud og derfor skal de verken tilbes eller påkalles. De er nå satt høyere enn menneskene, og er til for å tjene og tilbe Gud.¹⁴¹
Vi lærer at de troende for englenes skyld må følge Guds instruksjoner.¹⁴² Vi må ikke forakte en eneste av de troende for deres engler ser Guds åsyn.¹⁴³ Vi skal dømme engler;¹⁴⁴ englene kan se oss; er tilsynelatende til stedet blant oss når vi tilber; og de kan vandre blant oss.¹⁴⁵ Englene er sendt for å hjelpe de som skal arve frelse¹⁴⁶ og sloss mot Djevelen og hans engler.¹⁴⁷ Englene fullbyrder Guds ord.¹⁴⁸

6.2 Falne engler

Vi lærer at det også finnes falne engler (demoner) som er ute etter å myrde, stjele og ødelegge. Satan er en fallen engel som står bak synden og opprøret i engleverden.¹⁴⁹ Satan blinder de vantroendes sinn, og at han søker å ødelegge de kristne med alt fra forfølgelse til forførelse.¹⁵⁰ De falne englene kan også plage og forføre mennesker, og besette de vantro.¹⁵¹

7. Endetiden

7.1 Tiden før enden

Vi lærer at menighetstiden, som er tiden mellom pinsedag og bortrykkelsen, vil være en tid hvor Guds menighet vil oppleve velsignelser og vekst tross motstand og forfølgelse fra verden. Jesus har lovet at dødsrikets krefter ikke skal få makt over menigheten,¹⁵² og Han har lovet å være med menigheten alle dager inntil verdens ende.¹⁵³
Vi lærer samtidig at menighetstiden vil være preget av sosial, økonomisk og naturmessig uro. Det vil være en hard tid for de kristne på grunn av økt forfølgelse og falsk kristendom.¹⁵⁴

7.2 Bortrykkelse

Vi lærer at vår Herre Jesus Kristus vil komme tilbake fysisk før en syv år lang trengselstid¹⁵⁵ for å rykke bort sin menighet fra denne jorden.¹⁵⁶ Vi lærer at Han mellom bortrykkelsen og den strålende tilbakekomsten med Sine hellige skal belønne de troende etter deres gjerninger.¹⁵⁷

7.3 Trengselstiden

Vi lærer at rett etter at menigheten er fjernet fra jorden¹⁵⁸ vil Guds rettferdige dommer bli utøst over en vantro verden,¹⁵⁹ og at disse dommene vil nå sitt klimaks ved Kristi gjenkomst i herlighet til jorden.¹⁶⁰ På den tiden vil de hellige i Det Gamle Testamente og de hellige fra trengselstiden bli oppreist og de levende skal dømmes.¹⁶¹ Denne perioden inkluderer den syttiende uken med Daniels profeti.¹⁶²

7.4 Tusenårsriket

Vi lærer at Kristus etter trengselstiden vil komme til jorden for å sitte på Davids trone¹⁶³ og etablere Sitt messianske rike som vil vare i 1000 år på jorden.¹⁶⁴ I løpet av denne tiden vil de oppstandne hellige regjere med Ham over Israel og alle nasjonene på jorden.¹⁶⁵ Denne regjeringstiden vil bli innledet med avsettingen av Antikrist og den falske profet, og med fjerningen av Satan fra verden.¹⁶⁶
Vi lærer at selve riket vil være oppfyllelsen av Guds løfte til Israel¹⁶⁷ om å gjenopprette dem til det landet som de tapte gjennom sin ulydighet.¹⁶⁸ Resultatet av deres ulydighet var at Israel midlertidig ble satt til side,¹⁶⁹ men vil igjen bli vekket ved omvendelse for å komme inn i velsignelseslandet.¹⁷⁰

7.5 Det siste opprør

Vi lærer at tusenårsriket der vår Herre regjerer vil være preget av harmoni, juridisk rettferdighet, fred, moralsk rettferdighet og langt liv,¹⁷¹ og vil bli avsluttet med løslatelsen av Satan.¹⁷² Vi lærer at etter løslatelsen av Satan når de 1000 år under Kristi styre er omme,¹⁷³ at Satan vil bedra nasjonene på jorden og samle dem til kamp mot de hellige og den elskede byen, og på den tid vil Satan og hans hær bli fortært av ild fra himmelen.¹⁷⁴

7.6 Dommedag

Vi lærer at Satan etter dette vil bli kastet i sjøen med ild og svovel,¹⁷⁵ og i denne sekvensen vil også Kristus, som er alle menneskers Dommer,¹⁷⁶ oppreise og dømme store og små i Dommen ved den Store Hvite Trone.
Vi lærer at denne oppstandelsen av de ufrelste døde til dom vil være en fysisk oppstandelse, der når de får sin dom,¹⁷⁷ vil være forpliktet til en evig bevisst straff i ildsjøen.¹⁷⁸
Vi lærer at Guds fordømmelse av menneskene er rettferdig på grunn av menneskets synd, og fordi det falne mennesket har glede i urettferdighet.¹⁷⁹ Selv om man kanskje ikke skjønner det nå så vil alle en dag innse at Gud dømmer rettferdig.¹⁸⁰
Vi lærer at alle ugudelige går fortapt, men samtidig lærer vi at det er forskjellig grad av straff. Man blir dømt etter sine gjerninger, men også etter hvor mye frelsessannhet en har fått åpenbart.¹⁸¹

7.7 Himmelen

Vi lærer at etter tusenårsriket, den midlertidige løslatelsen av Satan og de vantroes dom,¹⁸² at de frelste vil komme inn i den evige herlighetstilstanden med Gud. Etter dette skal elementene på denne jorden oppløses¹⁸³ og erstattes med en ny jord, der bare rettferdighet bor.¹⁸⁴ Etter dette vil den himmelske byen komme ned fra himmelen¹⁸⁵ og være de helliges bolig, hvor de for alltid vil ha felleskap med Gud og hverandre.¹⁸⁶ Vår Herre Jesus Kristus, etter å ha utført sitt forløsende oppdrag, vil da overgi riket til Gud Faderen,¹⁸⁷ slik at den treenige Gud i alle sfærer kan herske for alltid og alltid.¹⁸⁸
Vi lærer at de troende vil få samme belønning på den måten at alle som har del i frelsen kommer til himmelen.¹⁸⁹ Samtidig lærer vi at troende vil få ulik grad av belønning i himmelen alt etter om de har levd i lydighet mot Guds kall og hvordan de har forvaltet det de har fått.¹⁹⁰

8. Misjonsbefalingen

8.1 Alles ansvar

Vi lærer at alle kristne er tjenere for Gud som alle har sin egen viktige rolle i oppfyllelsen av misjonsbefalingen, og at det ikke er valgfritt å leve etter befalingen.¹⁹¹

8.2 Evangelisere, døpe og lære

Vi lærer at misjonsbefalingen handler om å forkynne evangeliet og døpe, men også om å lære de frelste om alt som Jesus har befalt.¹⁹²

8.3 Globalt

Vi lærer at Jesus befaler oss å evangelisere, døpe og lære alle folkeslag inntil denne tidsalders ende og at menighetene derfor ikke bare bør ha et lokalt men også et globalt perspektiv i tjenesten.¹⁹³

Referanser:

1
1. Tim 4:13
2
Ef 4:1-6
3
Joh 17:17, 2 Tim 3:16, 2 Pet 1:19-21
4
Luk 24:25, 2 Pet 1:19
5
2 Pet 3:16
6
Joh 16:12-15, 1 Kor 2:7-16
7
Matt 28:19-20, Gal 3:21-25, Ef 2:14-15, Hebr. 8:7-13; 9:9-10; 10:16
8
Apg 2:42, Ef 2:20, Kol 2:8, Jud. v.3
9
5 Mos 29:29; 32:47, Matt. 4:4, Joh 6:67-68, 1 Pet. 1:23-2:2. Dette betyr ikke at en må eie en Bibel for å bli frelst og helliggjort, men man må bli kjent med Bibelens budskap for at dette skal skje.
10
Sal 1:1-3, 2. Tim 3:16-17, Jak 1:25, 2. Pet 1:3, 19, Jud 3
11
2. Pet 1:21
12
Rom 16:25-26, Ef 3:1-10
13
Apg 2:42, Jud 3
14
2. Pet 1:20
15
5. Mos 6:4
16
5. Mos 6:4, Jes 45:5-7, 1. Kor 8:4
17
Joh 1:1, 20:28
18
Joh 3:16, 1. Kor 11:3, Heb 1:2
19
Joh 15:26; 16:28
20
Kol 1:17, Heb. 1:2, Apg 7:51
21
Ef 1:4
22
Ef 1:3-5
23
Joh 5:19; 6:37f; 8:28f; 15:9f; 1. Kor. 11:3
24
1. Pet 1:19
25
Joh 1:1, 14; 20:28, Apg 17:31, Rom 1:4; 9:5, Kol 1:15-20; 2:9 1. Tim 2:5, 1. Peter 1:18-19; 2:21-24
26
Joh. 1:3, Kol. 1:16
27
Kol. 1:20
28
Matt 25:31-46, Joh. 5:22; Apg. 17:31, Rom. 2:16, 1. Kor 3:10-15, 2. Kor 5:10
29
Joh. 12:37-41, 1. Kor. 10:4
30
Joh. 1:1, 14
31
Joh. 14:16, 26; 15:26; 16:7-15, Ef 4:30
32
Apg. 5:3-4, 2. Kor. 3:17
33
Joh. 14:17; 16:13
34
Joh. 16:8
35
Joh. 3:2-8
36
Joh. 14:17; Rom. 8:9
37
Rom 8:9-11, 1. Kor 12:13, Gal 3:14, Ef 1:13-14
38
Rom. 5:5; 8:11-15, Gal. 5:16-25
39
Rom. 8:26
40
Joh. 14:26; 16:13
41
Ef. 4:30
42
1. Kor. 12:11, Ef. 4:12
43
1. Mos 1:31, Apg 17:25, Ef 3:9
44
Job 12:20; 42:2, Salme 115:3; 135:6, Ord 16:1, 4, 9; 21:1, Klag 3:37, Matt 10:29-30
45
1. Mos 20:18; 50:20, Job 12:23, Ord 19:21, Jes 53:10, Dan 4:35, Apg 2:23; 4:27-28. Se også fotnoter under 3.7 “Fri vilje”.
46
1. Sam 10:26, 1. Krøn 29:18, Esra 7:27, Job 12:24-25, Esek 36:26-27, Sef 1:17, Apg 16:14, 2. Kor 4:6
47
3. Mos. 20:26, 1. Sam. 2:2, Sal. 22:3, Jes. 6:3; 40:25; 43:15, Åp. 4:8
48
Rom 1:16-17; 3:21-26
49
Matt 5:43-48, Joh 3:16, 1. Joh 3:1, 16; 4:16
50
2. Mos. 20:5; 34:14, 5. Mos. 4:24, Nah. 1:2, Sak. 1:14, Jak. 4:5
51
5. Mos. 32:4, Joh. 14:6, Tit. 1:2, Heb 6:18
52
Job 37:16, Sal 147:5, Apg 15:17-18, Rom 11:33, Heb 4:13
53
Esek 11:5, Matt. 11:23; 1. Joh 3:20, Rom 2:16
54
Job. 9:4; 12:13, Sal. 104:24; 139:1-6
55
Med ukommuniserbare attributter menes egenskaper Gud ikke deler med oss.
56
1. Kong. 8:27, Salme 16:11; 139:7-10, Jer. 23:23-24, Amos 9:1-4, Apg. 17:28, Kol. 1:17.
57
Sal. 102:25-27, Hebr. 13:8, Jak. 1:17
58
2. Mos 3:14, Joh 1:3-4; 5:26, Apg 17:25, Kol 1:15-17
59
Sal 90:2, 102:13
60
Sal. 18:31; 24:7-10; 27:4, Jes. 42:8; 48:11, Matt. 5:48, Luk. 2:9, Rom. 11:36, 1. Tim. 1:11
61
1. Mos 1:27, Jes 42:8; 43:7, Rom 11:36, 1. Kor 10:31, Fil 4:4
62
1. Mos. 1:26; 5:1; 9:6, Fork. 7:29, 1. Kor. 11:7, Jak. 3:9
63
1. Mos 1:27: 2:24, Matt 19:4-6
64
Ord 5:15-19, Ef 5:22-33
65
1. Mos. 1:28, Ef 5:22-33, Kol 3:18-19 Tit 2:3-5, 1. Peter 3:1-7
66
Mal 2:16, Matt 5:31-32, Mark 10:2-9, 1. Kor 7:10-15
67
Matt. 19:9, Rom. 7:1-3; 1. Kor. 7:12-16, 27-28a
68
1. Mos. 9:7, 20:18, Sal. 127:3-5
69
Sal. 139:13-16, Matt. 5:21-22, Rom. 13:9, 1 Joh. 3:15
70
Hebr. 12:5ff, Åp. 3:19
71
5. Mos. 6:7, Ef. 6:1-4
72
1. Mos. 1:28; 2:15, Sal. 115:16, Luk 16:9-13, Joh. 3:27, Rom. 1:5; 12:6, 1. Kor. 3:10; 4:7, Jak. 1:17f
73
Se mer under punkt 4.
74
1. Joh. 5:18
75
Jer 13:23, Joh 6:44, 64-65, Rom 3:11, 18
76
Matt. 8:22, Luk. 15:24, 32, Joh. 5:21, Ef. 2:1-3; 4:18, 1. Tim. 5:6, 1. Joh. 3:14.
77
Job. 14:4, Sal. 58:4
78
Rom. 8:6-8
79
Åp. 16:5
80
Ef. 2:12; 1. Tess. 4:13
81
Apg. 13:48, Rom. 8:28-30; 9:11-13; 11:7, Ef. 1:4-6, 11-12, 1. Tess. 1:4-5, 2. Tess. 2:13, 2. Tim. 1:9, Åp. 13:8; 17:8.
82
Apg. 2:38; 17:30; Hebr. 3:15; Jak. 4:6.
83
Matt. 22:14; Joh. 6:37-40, 44, 60-65; 8:47; 10:3; 17:6; Apg. 16:14; 17:30; Rom. 1:7; 8:30; 1. Kor. 1:9; 1. Tess. 2:12; 2. Tess. 2:14; 1. Pet. 2:9; 5:10; 2. Pet. 1:3
84
Heb 9:26, 28; 10:14
85
Rom. 6:1-8
86
Gal 3:10-11; 5:6, Ef. 2:10, Jak 2:14-26
87
Ef 2:8-10
88
Luk 13:3, 5; 24:47, Apg 2:38; 3:19; 16:31; 17:30; 18:11
89
Apg 26:17-18, Heb 6:1
90
Apg 3:19; 26:17-18, 20, Rom 10:9
91
1. Kor 4:7, Fil 1:29, 2. Tim 2:25-26
92
Matt. 7:21-23; 15:4-9, Luk. 6:47f, Fil. 3:18f, Jak. 2:17, 26
93
Jes 43:1-3; 54:10, Jer 32:40, Matt 18:12-14, Joh 3:16, 36; 5:24; 6:35-40, 47; 10:27-29; 17:11-12, 15, Rom 5:8-10; 8:28-39, 1. Kor 1:7-9; 10:13, 2. Kor 4:14, 17, Ef 1:5, 13-14; 4:30, Fil 1:6, Kol 3:3-4, 1. Tess 5:23-24, 2. Tim 4:18, Heb 9:12, 15; 10:14, 1. Pet 1:3-5, 1. Joh 2:19, 25; 5:4, 11-13, 20, Jud 1, 24-25
94
Matt 7:21-23, Heb 12:14, Jak 2:14-26 1. Joh 2:3-6; 3:6-10
95
Heb 3:12; 12:5-12
96
Ef 3:12, Heb 10:22, 1. Joh 5:12
97
Ef 3:12
98
1. Joh 2:3-11, 15; 3:4-10
99
Apg 20:32, 1. Kor 1:2, 30; 6:11, 2. Tess 2:13, Heb 3:1; 10:10, 14; 13:12, 1. Pet 1:2
100
1. Kor 3:1-3, Heb 5:11-6:1
101
Matt 28:20, 1. Kor 7:19 1. Tess 2:11-12; 4:3, 7, 2. Tim 3:16-17, Jak 1:4
102
Rom 8:29
103
Matt 28:18-20, 1. Kor 7:19; 10:31, Ef 2:8-10
104
1. Kor. 1:30-31; 15:10, Fil. 1:6; 2:12-13, 1. Tess. 5:23, Hebr. 12:2
105
Salme 1:1-3, Joh 17:17, 19, Apg 20:32, Ef 5:26, Kol 3:16
106
Rom 8:13, Fil 2:12-13, 1. Tess 4:3-4, 1. Tim 4:7b, 2. Tim 2:21
107
2. Tim 3:16-4:2
108
2. Tess 1:11
109
Heb 12:14
110
Heb 9:14
111
Apg 23:1; 24:16, 1. Tim 1:5
112
Matt 28:19-20, Luk 11:46, Apg 15:10, 1. Tim 4:1-7
113
Apg 2:47
114
1. Kor 1:2, Ef 1:1
115
1. Tim 3:14-15, Tit 1:5
116
1. Tim 3:1-7, Tit 1:5-9
117
Heb. 13:7, 17, Apg. 5:29
118
1. Tim 3:8-12
119
Hebr. 10:25
120
2. Tim 4:2, 1. Pet 4:11
121
1. Kor 14:33-38, 1. Tim 2:11-14, Tit 2:4-5
122
Apg 16:31, Rom 10:14-15
123
Ef 4:11-12, Kol 1:28-29, 1. Tess 2:11-12; 3:10; 4:1, 10, 2. Tim 3:16-17, 2. Joh 4, 3. Joh 3-4
124
Matt 28:19-20, Apg 2:38, 41; 8:36-37
125
Mark. 3:7-8; 16:16; Apg. 2:41; 8:36-37; 18:8
126
Joh. 3:23, Apg. 8:38, Rom 6:3-4
127
Sal 1:1-3, 1. Pet 3:10-11
128
1. Kor 11:23-34
129
1. Kor. 11:27-34
130
Rom. 8:1, 1. Joh. 1:9
131
Ef 4:7-12
132
Rom. 12:5-8; 1 Kor. 12:4-31
133
1. Pet 4:10
134
1. Pet 4:11
135
Heb. 2:3-4; 2 Kor. 12:12
136
1 Kor. 13:8-12
137
Luk. 18:1-6; Joh. 5:7-9; 2 Kor. 12:6-10; Jak 5:13-16; 1 Joh. 5:14-15
138
Joh. 17:20-21, Ef. 4:1-6
139
Matt 18:15-17, Rom 16:17, 1. Kor 5, 2. Kor 6:14-7:1, 2. Tess. 3:6, 14-15, 2. Tim. 3:5, Tit. 3:10, 2. Joh. 1:10
140
2. Krøn. 19:2; 20:35-37, Ordspr. 25:26, 2. Pet. 2:1
141
Luk 2:9-14, Heb 1:6-7, 14; 2:6-7, Åp 5:11-14
142
1. Kor. 11:10; 1. Tim. 5:21
143
Matt. 18:10
144
1. Kor. 6:3
145
Sal. 138:1, 1. Kor. 4:9, 1. Tim. 3:16, Hebr. 13:1
146
Sal. 34:8; 91:11, Dan. 3:28; 6:22, Matt. 2:13, Hebr. 1:14
147
Dan. 10:13, 19, Jud. 1:9, Åp. 12:7
148
Sal. 103:20-21, Matt. 13:41,49, Åp. 8:2-3, 7, 8, 10
149
Joh. 8:44; 10:10, 2. Pet. 2:4, Åp. 12:4, 9
150
2. Kor. 4:4; 11:14, 1. Pet. 5:8, Åp. 12:17
151
2. Krøn. 18:21, Job 1:6-12; 2:1-7, Mark. 5:2-13, Apg. 16:16
152
Matt 16:18
153
Matt. 28:20
154
Matt. 24, Mark. 13, Luk 21, 2. Tess. 2, 2. Tim. 3, Åp. 12:13-13:18.
155
1. Tess. 4:16; Tit. 2:13
156
Joh. 14: 1-3; 1. Kor. 15:51-53; 1.Tess. 4: 15-5: 11
157
1. Kor. 3: 11-15; 2. Kor. 5:10
158
Joh. 14: 1-3; 1. Tess. 4: 13-18
159
Jer. 30:7, Dan. 9:27, 12:1, 2. Tess. 2:7-12; Åp. 16
160
Matt. 24:27-31, 25:31-46, 2. Tess. 2: 7-12
161
Dan 12:2-3, Åp. 20:4-6
162
Dan. 9:24-27, Matt. 24:15-31, 25:31-46
163
Matt. 25:31; Luk. 1: 31-33; Apg. 1:10-11, 2:29-30
164
Åp. 20:1-7
165
Esek. 37:21-28; Dan. 7:17-22; Åp. 19:11-16
166
Dan. 7:17-27; Åp. 20: 1-7
167
Jes. 65:17-25; Esek. 37:21-28; Sak. 8:1-17
168
5. Mos. 28:15-68
169
Matt. 21:43; Rom. 11:1-26
170
Jer. 31:31-34, Esek. 36:22-32, Rom. 11:25-29
171
Jes. 11, 65:17-25, Esek. 36:33-38
172
Åp. 20: 7
173
Åp. 20:7
174
Åp. 20:9
175
Matt. 25:41, Åp. 20:10
176
Joh. 5:22
177
Joh 5: 28-29
178
Matt. 25:41, Åp. 20:11-15
179
2. Tess. 2:12, Åp. 9:20-21
180
2. Mos. 9:27, 2. Krøn. 12:1-6, Sal. 7:12, 96:13
181
Dom. 1:7, Matt. 11:23-24, Luk. 12:47f, Gal. 6:7
182
2. Tess. 1:9, Åp. 20:7-15
183
2. Pet. 3:10
184
Ef. 5:5, Åp. 20:15, 21:1-27, 22:1-21
185
Åp. 21:2
186
Joh. 17:3, Åp. 21-22
187
1. Kor. 15:24-28
188
1. Kor. 15:28
189
Matt. 20:1-16
190
Matt 16:27; 19:29; 25:21-23, Luk 6:22-23, 35; 14:14, Rom 2:6, 10, 1. Kor 3:10-15; 4:5, 2. Kor 5:9-10, Ef 6:8, Åp 11:18
191
Matt. 28:18-20, Ef. 6:6, 1. Pet. 2:9, Åp. 22:3
192
Matt. 28:19-20
193
Matt. 24:14, 28:19, Mark 16:15