Sandefjord Evangeliske Menighet

Vi er en menighet i Sandefjord som ønsker å ære Gud gjennom forkynnelsen av Guds ord, lovsang, bønnefellesskap, evangelisering og disippelgjøring.

← Tilbake til prekener & media

Menighet og medlemskap DEL 2/3 (Dåp og nattverd i menigheten)

Slected Scriptures

Dåp Medlemskap Menighet Menighetspakt Nattverd

by Robert Burns

Preken av Bob Burns i Sandefjord evangeliske menighet på den Herrens dag 29. januar 2023.

Trosbekjennelse: https://sandefjordevangeliske.no/om-o…

00:00 Hva lærer Guds Ord om dåp og nattverd?
01:33 DÅP
01:43 Dåp betyr å dyppe
03:20 Jesus ga befaling om å døpe folk. Matt 28,18-20
05:38 Dåp er et viktig symbol
06:58 Dåp er et symbol på evangeliet og frelse. Rom 6,3-4
11:18 Dåp er knyttet til menigheten i Skriften. Apg. 2,36-41
11:39 I Apg. 2,36-41 leser vi om den aller første gangen evangeliet ble forkynt etter Jesu Kristi himmelfart
14:42 Noe praktiserer en religiøs handling med babyer som de kaller dåp
15:56 OPPSUMMERING om hva vi har lært om dåp
16:47 Lesing av 5.4 (dåp)

17:57 NATTVERD
18:13 Nattverd betyr kveldsmåltid
18:46 Det kalles Herrens nattverd fordi Herren Jesus innstiftet det ved sitt siste påskemåltid med disiplene
20:25 Nattverd er en gledelig feiring, som påske, men det er noe nytt. Vi forstår dette ut fra Jesu ord i Matt 26,26-29
23:08 Hvorfor feirer vi Herrens nattverd? 1. Kor 11,23-26
24:27 «Gjør dette til minne om Meg!» vers 24 & 25
25:29 Ved Herrens nattverd forkynner vi Herrens død inntil Han kommer. (vers 26)
26:35 I likhet med dåpen er nattverden forbundet med menigheten i Guds Ord
27:41 Herrens nattverd var ikke uten problemer i de dager
32:16 OPPSUMMERING om hva vi har lært om nattverd
32:58 Lesing av 5.5 (nattverd)

34:02 Anvendelse og formaning
34:16 Vår Herre og Frelser, Jesus Kristus befalte to symbolske handlinger som skulle praktiseres i menigheten. Den første, dåpen, handler om inntreden i menigheten.
34:34 Hvis du har kommet til Jesus i omvendelse og tro, har du da blitt døpt?
35:12 Hvordan vet dere når barnet ditt skal døpes?
37:41 Den andre symbolske handlingen som Jesus befalte er nattverd. Den handler om fortsettelsen i menigheten.
37:55 I SEM er alle bekjennende kristne velkommen til å delta i Herrens nattverd
38:12 Vi har gitt foreldrene ansvar for deres barn når det gjelder deltakelse i nattverden
38:49 Både dåp og nattverd symboliserer evangeliet og frelse
39:26 Bønn

 

5. MENIGHETEN

5.4 Dåp Vi lærer at dåpen er for alle troende, og at den ideelt skal skje i regi av en menighet.124 Ettersom Bibelen aldri befaler eller eksemplifiserer dåp av babyer, skal bare de som bekjenner Jesus som Herre og frelser og som ikke lever i åpenbar synd, døpes.125Vi lærer at dåpen skal foretas med full neddykkelse som en offentlig bekjennelse og demonstrasjon av frelsen. Dåpen vitner om at den troende er begravd og oppreist med Kristus, at hans synder er vasket bort, og at han har fått et nytt liv.126 Dåpen gir verken frelse eller syndenes forlatelse, men velsignelse i den forstand at lydighet mot Guds Ord alltid gir velsignelse.127

5.5 Nattverd Vi lærer at menigheten er kalt til å feire nattverd som et minnemåltid og forkynnelse av Jesu død, inntil han kommer igjen.128 Nattverden er for de troende. Mennesker som tar nattverd uten å tro, eller med uoppgjort synd i sitt liv drikker og spiser seg selv til doms.129 Nattverden frelser ingen og man kan ikke stole på at den vil få noen til himmelen, for bare den som stoler på Jesus blir frelst. Det er heller ingen mystisk kraft i nattverden som automatisk gir syndenes forlatelse, da dette allerede er gitt de frelste ved rettferdiggjørelsen, og i deres helliggjørelse når de bekjenner sine synder.130

_________

Dåp og Nattverd i Menigheten

Innledning

 

Førstkommende søndag feirer vi ettårsjubileum i Sandefjord Evangeliske Menighet og innfører medlemskap.

  • Derfor tar vi et par søndager for å forkynne om viktige temaer som angår menigheten og medlemskap.  
  • Alt som vi forkynner om nå for tiden finnes i trosbekjennelsen vår under punkt 5: Menigheten.  
  • Trosbekjennelsen er tilgjenelig på vår Church Center app eller på vår webside.

 

I dag taler jeg om dåp og nattverd i menigheten.  

  • Dåp og nattverd regnes ikke som forutsetninger for medlemskap i vår menighet, men de er viktige handlinger i menighetslivet.  
  • Vår Herre og Frelser, Jesus Kristus befalte to symbolske handlinger som skulle praktiseres i menigheten.  
  • Den første, dåpen, handler om inntreden i menigheten. 
  • Den andre, nattverden, handler om fortsettelsen i menigheten.  
  • Begge handlingene symboliserer og forkynner evangeliet frem til Jesu gjenkomst.
  • Hva lærer Guds Ord oss om dåp og nattverd?

 

  • Dåp
  • Hva betyr ordet «dåp»?  
  • Ordet «dåp» eller «å døpe» kommer fra det greske ordet «baptizo».  
          • «Baptizo» betyr simpelthen «å dyppe».  
          • Nå trenger jeg litt hjelp av dere barn som er her i dag (12 år og yngre).
          • Illus. om å vaske ulle sokker.  La oss si at moren din ber deg ta ullsokkene dine, dyppe dem i vann og henge dem til å tørke.  Hva om du bare drysser litt vann på sokkene dine?  Har du gjort det moren din ba deg om?  Hva om du dypper fingertuppen i vann og tegner et kors på sokkene?  Har du gjort det moren din ba deg gjøre?  Nei selvfølgelig ikke!  Hun ba deg dyppe sokkene dine helt ned i vannet.
  • Jesus ga befaling om å døpe folk (Les Matt 28:18-20).
          • Det er Herren Jesus Kristus som gir denne befalingen.  
          • Er det viktig for oss å adlyde Hans ord?  
          • Selvfølgelig – Han er Herre!  
          • Når Han befaler å døpe folk mener Han at de skal dyppes i vann.  
          • Det er det som ordet «baptizo» betyr.  
          • Det er det første som skal gjøres etter at de har kommet til troen og blitt Jesu Kristi disipler.
  • Dåp er et viktig symbol.
  • Hva er et symbol? – Nå må dere barn hjelpe meg igjen:
  • Illus. om et symbol – det norske flagget.  
          • Her er et symbol.  
          • Hva står dette symbolet for?  
          • Ja, riktig! – Norge!  (Hipp, hipp, horra!)  
          • Er flagget Norge?  
          • Nei!  Det er et symbol, og alle vet at det står for Norge.  
          • Hva om jeg endrer symbolet?  
          • La oss si at jeg fjerner det blået korset i midten?  Står det fortsatt for Norge?  
          • Nei!  Da står det for Danmark!  
          • Det er bestemt at det Norske flagget består av et blått kors på et hvitt kors på rød bakgrunn.
          • Dåp er også et bestemt symbol på noe som er mye viktigere enn Norge!
  • Dåp er et symbol på evangeliet og frelse.  (Les Rom 6:3-4)
          • Dåp er et symbol på Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse.  
          • Når noen omvender seg fra synd og tror på Jesus Kristus som Herre og Frelser så er denne personen frelst.  
          • Når personen døpes gir han eller hun vitnesbyrd at Jesu død, begravelse og oppstandelse gjelder dem personlig.  
          • Han eller hun er død til sitt gamle liv og er oppreist til å leve et nytt liv i Kristus.  
          • Dåpen frelser ikke, fordi personen er allerede frelst ved tro på Jesus Kristus.  
          • Men dåpen er et symbol på frelsen som allerede har skjedd.
  • Illus. med håndverk pinne person:
          • Dere barn må hjelpe meg igjen!  Her er en gutt som heter Andreas.  Andreas hørte evangeliet – at Jesus døde for sine synder på korset, ble oppreist fra de døde og sitter nå ved Guds høyre hånd.  Andreas vet at han er en synder, og at Jesus er den eneste som kan frelse ham.  Han påkaller Herren Jesu Kristi navn for å bli frelst.  Hvis jeg drysser litt vann på Andreas, er det et symbol på Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse?  Nei!  Hva om jeg tar litt vann og tegner et kors på Andreas med det?  Er det et symbol på Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse?  Nei!  Det er ikke det bestemte symbolet som Gud har gitt oss.  Men hvis jeg dypper Andreas helt ned i vannet og reiser ham opp igjen, da er det et symbol på Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse.  Ved å døpes får Andreas en stadig påminnelse om at Gud har kalt ham til å leve et nytt liv i Kristus.  Han er døpt etter Jesu Kristi befaling.
  • Dåp er knyttet til menigheten i Skriften.  Apg. 2:36-41 (Les)
  • I Apg. 2:36-41 leser vi om den aller første gangen evangeliet ble forkynt etter Jesu Kristi himmelfart. 
          • Da apostelen Peter forkynte, ble folket overbevist om sin synd og de kom til omvendelse.  
          • Så ble de døpt og lagt til menigheten.
          • Vers 41 sier, «De som nå tok imot hans ord med glede, ble døpt.  Og den dagen ble omkring 3000 sjeler lagt til de andre.»  
          • Mønsteret som etableres her observerer vi gjennom hele Apostlenes gjerninger og i Brevene.  
          • Mennesker hører evangeliet, omvender seg  fra synd og tror på Jesus Kristus, de døpes og er lagt til menigheten.  
          • Inntreden i menigheten skjer ved personlig omvendelse, tro og dåp.
  • Ganske mange i vårt samfunn praktiserer en religiøs handling med babyer som de kaller dåp.  
          • De dypper selvfølgelig ikke babyene helt ned i vannet, så det er ikke dåp etter den bibelske begrepet «baptizo».  
          • Dåpssymbolet har blitt endret med dåpen av babyer, og den skildrer ikke Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse.  
          • Dåp av babyer skjer ikke på grunn av deres omvendelse og tro, men babyene blir lagt til kirken uansett.  
          • På denne måten fylles kirkene med ufrelste mennesker, noe som er helt fremmed i NT.
          • Vi finner ingen eksempler i NT på at babyer blir døpt. 
  • Mønsteret er alltid det samme – omvendelse, tro og dåp før menighetsmedlemskap.
  • Jeg vil gjerne oppsummere hva vi har lært om dåp, og så lese for dere uttalelsen om dåp i trosbekjennelsen vår.
        1. Begrepet «dåp» er oversettelsen av det greske ordet «baptizo» som betyr «å dyppe».
        2. Dåpen er et symbol som skildrer frelse gjennom Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse; symbolet utføres ved full neddykkelse av vedkommende person i vann.
        3. Dåp er knyttet til menigheten i Skriften – inntreden i menigheten skjer ved personlig omvendelse, tro og dåp.
  • Uttalelsen om Dåp fra SEM trosbekjennelse:
  • Vi lærer at dåpen er for alle troende, og at den ideelt skal skje i regi av en menighet.  Ettersom Bibelen aldri befaler eller eksemplifiserer dåp av babyer, skal bare de som bekjenner Jesus som Herre og frelser og som ikke lever i åpenbar synd, døpes.
  • Vi lærer at dåpen skal foretas med full neddykkelse som en offentlig bekjennelse og demonstrasjon av frelsen. Dåpen vitner om at den troende er begravd og oppreist med Kristus, at hans synder er vasket bort, og at han har fått et nytt liv.  Dåpen gir verken frelse eller syndenes forlatelse, men velsignelse i den forstand at lydighet mot Guds Ord alltid gir velsignelse.
  • Hittil har vi fokusert på dåp i menigheten. Nå vil vi se på den andre symbolske handlingen som Jesus ga til menigheten – nattverd.
  • Nattverd
  • Hva er nattverd?
  • «Nattverd» er et ord av norsk opprinnelse som betyr «kveldsmåltid».
          • Uttrykket «Herrens nattverd» finner vi i 1. Korinter kapittel 11.  
          • «Herrens nattverd» er en direkt oversettelse av det greske uttrykket som betyr bokstavelig «Herrens kveldsmåltid».
  • Det kalles Herrens nattverd fordi Herren Jesus innstiftet det ved sitt siste påskemåltid med disiplene.
          • Påskefeiringen var en gledens tid. 
          • Jødene feiret sin forløsning fra slaveri i Egypt.
          • Illus. – påskefeiringen vi hadde med venner.  Barna hjalp til med å fortelle hele historien – om de ti plagene som Gud sendte, israelittenes flukt fra Egypt og deres redning fra Farao og hans hær da de krysset Rødehavet.  Det var gøy og gjenfortelle historien og huske Guds godhet.
  • Nattverd er en gledelig feiring, som påske, men det er noe nytt.  Vi forstår dette ut fra Jesu ord i Matt 26:26-29 (Les).
          • Jesus sier at brødet Han bryter er Hans legemet.  
          • Vinen i begeret er Hans blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.  
          • Brødet og vinen symboliserer Jesu død for oss på korset, og at syndene våre er tilgitt ved Jesu offer.  
          • Påskemåltidet var en feiring av forløsning fra slaveri i Egypt, men Herrens nattverd er en feiring av vår forløsning fra synd.
          • Jesus er virkelig den som «satte sjelen fri» slik vi sang tidligere i dag.
  • Hvorfor feirer vi Herrens nattverd?  1. Kor 11:23-26 (Les)
  • «Gjør dette til minne om Meg!»  vers 24 & 25
          • Vi feirer nattverd etter Jesu Kristi befaling.  
          • Vi spiser og drikker ikke nattverden for å bli frelst, men vi gjør det til minne om Frelseren. 
          • Herren Jesu Kristi død på korset har stor betydning for deg og meg.  
          • Ved korset tok Jesus på Seg syndens straff – Han døde for deg og meg.  
          • Gjennom Ham har vi tilgivelse og evig liv.  
          • Det er passende og godt for oss å feire Herrens nattverd til minne om Ham.
  • Ved Herrens nattverd forkynner vi Herrens død inntil Han kommer.  (vers 26)
          • Hver gang vi feirer nattverd forkynner vi evangeliet.  
          • Vi proklamerer vår personlige tro på Guds frelsende nåde gjennom Jesu Kristi kors.  
          • Vi forkynner at vi har en levende Frelser som kommer tilbake!  
          • Da Jesus innstiftet nattverd, ga Han et løfte: Han sa at Han ikke ville drikke vintreets frukt fra nå av til den dag Han drikker den ny med oss i Sin Fars rike.  
          • Når vi feirer nattverd, gjør vi det med glede og forventning.  
          • Vi feirer med tanke på vår Herre Jesu Kristi gjenkomst.
  • I likhet med dåpen er nattverden forbundet med menigheten i Guds Ord.
  • Vi leste tidligere i Apg. 2:41, «De som nå tok imot hans ord med glede, ble døpt.  Og den dagen ble omkring 3000 sjeler lagt til de andre.»  
          • Vers 42 fortsetter, «De holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære, samfunnet, brødsbrytelsen og ved bønnene.»
          • Brødsbrytelsen er et annet ord for nattverden.  
          • I begynnelsen pleide de troende å feire nattverd etter en fellesmåltid, slik Jesus gjorde under påsketmåltidet.  
          • Brødsbrytelsen, som inkluderte nattverden, var en viktig del av menighetslivet i det første århundre.
  • Herrens nattverd var ikke uten problemer i de dager. 
          • Apostelen Paulus måtte formane korinterne om deres misbruk av nattverden.  (Les 1. Kor 11:20-22)
          • Korinterne var mer opptatt av mat og drikke enn av menigheten.  
          • Det var ikke Herrens nattverd de feiret siden de ikke gjorde det til minne om Herren Jesus.  
          • Paulus måtte irettesette dem og gi dem den rette læren.
          • Paulus formaner Korinterne om de alvorlige konsekvensene av deres misbruk av nattverden (Les 1. Kor 11:27-34).  
          • Mange av Korinterne var svake og syke på grunn av deres misbruk av nattverden, og mange andre ble tuktet av Herren med fysisk død.  
          • Apostelen Paulus formaner dem til å ta hensyn til Herrens legemet når de feirer nattverd.  
          • De må vise søskenkjærlighet under nattverden og vente på hverandre.
          • Fra 1. Kor kapittel 11 forstår vi at nattverden er en felles feiring i menigheten.  
          • Nattverden er ikke ment å være en privat eller personlig handling.
  • Jeg vil gjerne oppsummere hva vi har lært om nattverd, og så lese for dere uttalelsen om nattverd i vår trosbekjennelse.
        1. Nattverden er en feiring av Jesu Kristi død på korset for våre synder.  
        2. Den ble innstiftet av Jesus ved Hans siste påskemåltid med disiplene.  
        3. Brødet symboliserer Jesu legemet og vinen symboliserer Jesu blod.  
        4. Jesus ba disiplene sine feire nattverden til minne om Ham inntil Han kommer.
  • Uttalelsen om nattverd fra SEM trosbekjennelse:
  • Vi lærer at menigheten er kalt til å feire nattverd som et minnemåltid og forkynnelse av Jesu død, inntil han kommer igjen. 
  • Nattverden er for de troende.  Mennesker som tar nattverd uten å tro, eller med uoppgjort synd i sitt liv drikker og spiser seg selv til doms. 
  • Nattverden frelser ingen og man kan ikke stole på at den vil få noen til himmelen, for bare den som stoler på Jesus blir frelst.  Det er heller ingen mystisk kraft i nattverden som automatisk gir syndenes forlatelse, da dette allerede er gitt de frelste ved rettferdiggjørelsen, og i deres helliggjørelse når de bekjenner sine synder.
  • Anvendelse og formaning:
  • Vår Herre og Frelser, Jesus Kristus befalte to symbolske handlinger som skulle praktiseres i menigheten.  Den første, dåpen, handler om inntreden i menigheten.
  • Hvis du har kommet til Jesus i omvendelse og tro, har du da blitt døpt?  
          • Det er vanskelig og nesten umulig å si at man er en Jesu Kristi etterfølger uten dåp.  
          • Hvordan kan man kalle Jesus Herre og ikke gjøre det aller første Han befalte?  
          • Hvis du tror på Jesus Kristus som Herre og Frelser, så oppfordrer jeg deg til å bli døpt.
          • Vær lydig mot Jesu befaling.
  • Hva om dere foreldre med troende barn?  Hvordan vet dere når barnet ditt skal døpes?
          • Ifølge Skriften er dåpen ikke begrenset av alder, men bare av personlig tro. 
          • Når et barn forstår at han er en synder og påkaller Herren Jesus Kristus for å frelse ham, blir han frelst. 
          • Hvis barnet gir klart vitnesbyrd om sin tro på Kristus og uttrykker et ønske om å adlyde Herren i dåpen, kan det bli døpt.
          • Foreldre bør ikke presse barnet, men heller lære barnet.  
          • La han eller hun bli ledet av Den Hellige Ånd i avgjørelsen til å bli døpt.
          • Illus. – mitt personlig vitnesbyrd.
  • Den andre symbolske handlingen som Jesus befalte er nattverd.  Den handler om fortsettelsen i menigheten.  
  • I SEM er alle bekjennende kristne velkommen til å delta i Herrens nattverd.  
          • Vi feirer til minne om Jesus til Han kommer.  
  • Vi har gitt foreldrene ansvar for deres barn når det gjelder deltakelse i nattverden.  
          • Det er et ganske stort ansvar med tanke på de alvorlige konsekvensene som følger ved misbruk.  
          • Et barn må kunne spise og drikke på en verdig måte etter Skriften.  
          • Jeg anbefaler at dere foreldre tar dette ansvaret alvorlig, og vurdere forsiktig om dine barn skal delta.
  • Både dåp og nattverd symboliserer evangeliet og frelse.  
          • Hvis noen er frelst, da er det best å begynne med dåp og så fortsette til nattverden etter min mening.
          • Det er rekkefølgen vi observerer i Skriften.
  • Måtte Herren velsigne vår lydighet når det gjelder både dåp og nattverd i menigheten.

 

  1. 1. Kor 11:20 «Herrens nattverd»  κυριακός kuriakós; fem. kuriakḗ, neut. kuriakón, adj. from kúrios (2962), lord, master. Belonging to a lord or ruler. Only in 1 Cor. 11:20  δεῖπνον deípnon, gen. deípnou, neut. noun. In Homer, breakfast. In Attic writers and the NT, dinner or supper. . . . Spoken of the paschal supper (John 13:2, 4; 21:20); of the Lord’s Supper (1 Cor. 11:20) with which was associated the agápē (26) feast, the love feast.  «Nattverd» er et ord av norsk opprinnelse som betyr «kveldsmåltid».  
  2. 1. Kor 11:24-25 cf Matt 26:26-29, Mar 14:22-25 og Lu 22:14-20.  Det er tydelig i de synoptiske evangeliene at Jesus innstifter nattverd under påskemåltidet.  Alle tre evangelistene gjør det klart at det som Jesus innstifter er noe nytt.  Brødet de spiser er Hans legemet, og begeret de drikker er den nye pakts blod.  Lukas nevner innstiftelses ordene, «gjør dette til minne om Meg!» og Matteus gjentar Jesu ord at begeret er Hans blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.  Alle tre evangelistene understreker Jesu uttalelse om at Han ikke skal drikke av vintreets frukt til den dag Han drikker den ny sammen med disiplene i Sin Fars rike.  Når Paulus formaner Korinterne om Herrens nattverd, tar han med alle elementene fra evangeliene som ble overgitt til troende.
  3. Apg 2:42 «brødsbrytelsen»  The problem here is whether Luke refers to the ordinary meal as in Luke 24:35 or to the Lord’s Supper. The same verb κλαω [klaō] is used of breaking bread at the ordinary meal (Luke 24:30) or the Lord’s Supper (Luke 22:19). It is generally supposed that the early disciples attached so much significance to the breaking of bread at the ordinary meals, more than our saying grace, that they followed the meal with the Lord’s Supper at first, a combination called ἀγαπαι [agapai] or love-feasts. “There can be no doubt that the Eucharist at this period was preceded uniformly by a common repast, as was the case when the ordinance was instituted” (Hackett). This led to some abuses as in 1 Cor. 11:20. Hence it is possible that what is referred to here is the Lord’s Supper following the ordinary meal.  Apg. 2:42 er en beskrivelse av menighetens tidligste dager, spesielt de troendes hengivenhet til Gud.  Brødsbrytelsen står sammen med apostlenes lære, samfunnet og bønnene.  Det er rimelig å tro at brødsbrytelsen inkluderte en feiring av Herrens nattverd.  Vi leser senere i Apg 20:7 at disiplene kom sammen (i Troas) på den første dagen i uken for å bryte brødet.  Samlingen inkluderte kanskje et fellesmåltid før Herrens nattverd, men vi forstår av teksten at det ikke var en daglig begivenhet som i Apt. 2.

About Robert Burns

Robert serves as one of the elders of Sandefjord Evangeliske Menighet.
MORE FROM Menighet og medlemskap