Sandefjord Evangeliske Menighet

Vi er en menighet i Sandefjord som ønsker å ære Gud gjennom forkynnelsen av Guds ord, lovsang, bønnefellesskap, evangelisering og disippelgjøring.

← Tilbake til prekener & media

Menighet og medlemskap DEL 2/3 (Dåp og nattverd i menigheten)

Slected Scriptures

Dåp Medlemskap Menighet Menighetspakt Nattverd

by Robert Burns

English translation: Scroll down


Preken av Bob Burns i Sandefjord evangeliske menighet på den Herrens dag 29. januar 2023.

Trosbekjennelse: https://sandefjordevangeliske.no/om-o…

00:00 Hva lærer Guds Ord om dåp og nattverd?
01:33 DÅP
01:43 Dåp betyr å dyppe
03:20 Jesus ga befaling om å døpe folk. Matt 28,18-20
05:38 Dåp er et viktig symbol
06:58 Dåp er et symbol på evangeliet og frelse. Rom 6,3-4
11:18 Dåp er knyttet til menigheten i Skriften. Apg. 2,36-41
11:39 I Apg. 2,36-41 leser vi om den aller første gangen evangeliet ble forkynt etter Jesu Kristi himmelfart
14:42 Noe praktiserer en religiøs handling med babyer som de kaller dåp
15:56 OPPSUMMERING om hva vi har lært om dåp
16:47 Lesing av 5.4 (dåp)

17:57 NATTVERD
18:13 Nattverd betyr kveldsmåltid
18:46 Det kalles Herrens nattverd fordi Herren Jesus innstiftet det ved sitt siste påskemåltid med disiplene
20:25 Nattverd er en gledelig feiring, som påske, men det er noe nytt. Vi forstår dette ut fra Jesu ord i Matt 26,26-29
23:08 Hvorfor feirer vi Herrens nattverd? 1. Kor 11,23-26
24:27 «Gjør dette til minne om Meg!» vers 24 & 25
25:29 Ved Herrens nattverd forkynner vi Herrens død inntil Han kommer. (vers 26)
26:35 I likhet med dåpen er nattverden forbundet med menigheten i Guds Ord
27:41 Herrens nattverd var ikke uten problemer i de dager
32:16 OPPSUMMERING om hva vi har lært om nattverd
32:58 Lesing av 5.5 (nattverd)

34:02 Anvendelse og formaning
34:16 Vår Herre og Frelser, Jesus Kristus befalte to symbolske handlinger som skulle praktiseres i menigheten. Den første, dåpen, handler om inntreden i menigheten.
34:34 Hvis du har kommet til Jesus i omvendelse og tro, har du da blitt døpt?
35:12 Hvordan vet dere når barnet ditt skal døpes?
37:41 Den andre symbolske handlingen som Jesus befalte er nattverd. Den handler om fortsettelsen i menigheten.
37:55 I SEM er alle bekjennende kristne velkommen til å delta i Herrens nattverd
38:12 Vi har gitt foreldrene ansvar for deres barn når det gjelder deltakelse i nattverden
38:49 Både dåp og nattverd symboliserer evangeliet og frelse
39:26 Bønn

 

5. MENIGHETEN

5.4 Dåp Vi lærer at dåpen er for alle troende, og at den ideelt skal skje i regi av en menighet.124 Ettersom Bibelen aldri befaler eller eksemplifiserer dåp av babyer, skal bare de som bekjenner Jesus som Herre og frelser og som ikke lever i åpenbar synd, døpes.125Vi lærer at dåpen skal foretas med full neddykkelse som en offentlig bekjennelse og demonstrasjon av frelsen. Dåpen vitner om at den troende er begravd og oppreist med Kristus, at hans synder er vasket bort, og at han har fått et nytt liv.126 Dåpen gir verken frelse eller syndenes forlatelse, men velsignelse i den forstand at lydighet mot Guds Ord alltid gir velsignelse.127

5.5 Nattverd Vi lærer at menigheten er kalt til å feire nattverd som et minnemåltid og forkynnelse av Jesu død, inntil han kommer igjen.128 Nattverden er for de troende. Mennesker som tar nattverd uten å tro, eller med uoppgjort synd i sitt liv drikker og spiser seg selv til doms.129 Nattverden frelser ingen og man kan ikke stole på at den vil få noen til himmelen, for bare den som stoler på Jesus blir frelst. Det er heller ingen mystisk kraft i nattverden som automatisk gir syndenes forlatelse, da dette allerede er gitt de frelste ved rettferdiggjørelsen, og i deres helliggjørelse når de bekjenner sine synder.130

_________

Dåp og Nattverd i Menigheten

Innledning

 

Førstkommende søndag feirer vi ettårsjubileum i Sandefjord Evangeliske Menighet og innfører medlemskap.

  • Derfor tar vi et par søndager for å forkynne om viktige temaer som angår menigheten og medlemskap.  
  • Alt som vi forkynner om nå for tiden finnes i trosbekjennelsen vår under punkt 5: Menigheten.  
  • Trosbekjennelsen er tilgjenelig på vår Church Center app eller på vår webside.

 

I dag taler jeg om dåp og nattverd i menigheten.  

  • Dåp og nattverd regnes ikke som forutsetninger for medlemskap i vår menighet, men de er viktige handlinger i menighetslivet.  
  • Vår Herre og Frelser, Jesus Kristus befalte to symbolske handlinger som skulle praktiseres i menigheten.  
  • Den første, dåpen, handler om inntreden i menigheten. 
  • Den andre, nattverden, handler om fortsettelsen i menigheten.  
  • Begge handlingene symboliserer og forkynner evangeliet frem til Jesu gjenkomst.
  • Hva lærer Guds Ord oss om dåp og nattverd?

 

  • Dåp
  • Hva betyr ordet «dåp»?  
  • Ordet «dåp» eller «å døpe» kommer fra det greske ordet «baptizo».  
          • «Baptizo» betyr simpelthen «å dyppe».  
          • Nå trenger jeg litt hjelp av dere barn som er her i dag (12 år og yngre).
          • Illus. om å vaske ulle sokker.  La oss si at moren din ber deg ta ullsokkene dine, dyppe dem i vann og henge dem til å tørke.  Hva om du bare drysser litt vann på sokkene dine?  Har du gjort det moren din ba deg om?  Hva om du dypper fingertuppen i vann og tegner et kors på sokkene?  Har du gjort det moren din ba deg gjøre?  Nei selvfølgelig ikke!  Hun ba deg dyppe sokkene dine helt ned i vannet.
  • Jesus ga befaling om å døpe folk (Les Matt 28:18-20).
          • Det er Herren Jesus Kristus som gir denne befalingen.  
          • Er det viktig for oss å adlyde Hans ord?  
          • Selvfølgelig – Han er Herre!  
          • Når Han befaler å døpe folk mener Han at de skal dyppes i vann.  
          • Det er det som ordet «baptizo» betyr.  
          • Det er det første som skal gjøres etter at de har kommet til troen og blitt Jesu Kristi disipler.
  • Dåp er et viktig symbol.
  • Hva er et symbol? – Nå må dere barn hjelpe meg igjen:
  • Illus. om et symbol – det norske flagget.  
          • Her er et symbol.  
          • Hva står dette symbolet for?  
          • Ja, riktig! – Norge!  (Hipp, hipp, horra!)  
          • Er flagget Norge?  
          • Nei!  Det er et symbol, og alle vet at det står for Norge.  
          • Hva om jeg endrer symbolet?  
          • La oss si at jeg fjerner det blået korset i midten?  Står det fortsatt for Norge?  
          • Nei!  Da står det for Danmark!  
          • Det er bestemt at det Norske flagget består av et blått kors på et hvitt kors på rød bakgrunn.
          • Dåp er også et bestemt symbol på noe som er mye viktigere enn Norge!
  • Dåp er et symbol på evangeliet og frelse.  (Les Rom 6:3-4)
          • Dåp er et symbol på Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse.  
          • Når noen omvender seg fra synd og tror på Jesus Kristus som Herre og Frelser så er denne personen frelst.  
          • Når personen døpes gir han eller hun vitnesbyrd at Jesu død, begravelse og oppstandelse gjelder dem personlig.  
          • Han eller hun er død til sitt gamle liv og er oppreist til å leve et nytt liv i Kristus.  
          • Dåpen frelser ikke, fordi personen er allerede frelst ved tro på Jesus Kristus.  
          • Men dåpen er et symbol på frelsen som allerede har skjedd.
  • Illus. med håndverk pinne person:
          • Dere barn må hjelpe meg igjen!  Her er en gutt som heter Andreas.  Andreas hørte evangeliet – at Jesus døde for sine synder på korset, ble oppreist fra de døde og sitter nå ved Guds høyre hånd.  Andreas vet at han er en synder, og at Jesus er den eneste som kan frelse ham.  Han påkaller Herren Jesu Kristi navn for å bli frelst.  Hvis jeg drysser litt vann på Andreas, er det et symbol på Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse?  Nei!  Hva om jeg tar litt vann og tegner et kors på Andreas med det?  Er det et symbol på Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse?  Nei!  Det er ikke det bestemte symbolet som Gud har gitt oss.  Men hvis jeg dypper Andreas helt ned i vannet og reiser ham opp igjen, da er det et symbol på Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse.  Ved å døpes får Andreas en stadig påminnelse om at Gud har kalt ham til å leve et nytt liv i Kristus.  Han er døpt etter Jesu Kristi befaling.
  • Dåp er knyttet til menigheten i Skriften.  Apg. 2:36-41 (Les)
  • I Apg. 2:36-41 leser vi om den aller første gangen evangeliet ble forkynt etter Jesu Kristi himmelfart. 
          • Da apostelen Peter forkynte, ble folket overbevist om sin synd og de kom til omvendelse.  
          • Så ble de døpt og lagt til menigheten.
          • Vers 41 sier, «De som nå tok imot hans ord med glede, ble døpt.  Og den dagen ble omkring 3000 sjeler lagt til de andre.»  
          • Mønsteret som etableres her observerer vi gjennom hele Apostlenes gjerninger og i Brevene.  
          • Mennesker hører evangeliet, omvender seg  fra synd og tror på Jesus Kristus, de døpes og er lagt til menigheten.  
          • Inntreden i menigheten skjer ved personlig omvendelse, tro og dåp.
  • Ganske mange i vårt samfunn praktiserer en religiøs handling med babyer som de kaller dåp.  
          • De dypper selvfølgelig ikke babyene helt ned i vannet, så det er ikke dåp etter den bibelske begrepet «baptizo».  
          • Dåpssymbolet har blitt endret med dåpen av babyer, og den skildrer ikke Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse.  
          • Dåp av babyer skjer ikke på grunn av deres omvendelse og tro, men babyene blir lagt til kirken uansett.  
          • På denne måten fylles kirkene med ufrelste mennesker, noe som er helt fremmed i NT.
          • Vi finner ingen eksempler i NT på at babyer blir døpt. 
  • Mønsteret er alltid det samme – omvendelse, tro og dåp før menighetsmedlemskap.
  • Jeg vil gjerne oppsummere hva vi har lært om dåp, og så lese for dere uttalelsen om dåp i trosbekjennelsen vår.
        1. Begrepet «dåp» er oversettelsen av det greske ordet «baptizo» som betyr «å dyppe».
        2. Dåpen er et symbol som skildrer frelse gjennom Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse; symbolet utføres ved full neddykkelse av vedkommende person i vann.
        3. Dåp er knyttet til menigheten i Skriften – inntreden i menigheten skjer ved personlig omvendelse, tro og dåp.
  • Uttalelsen om Dåp fra SEM trosbekjennelse:
  • Vi lærer at dåpen er for alle troende, og at den ideelt skal skje i regi av en menighet.  Ettersom Bibelen aldri befaler eller eksemplifiserer dåp av babyer, skal bare de som bekjenner Jesus som Herre og frelser og som ikke lever i åpenbar synd, døpes.
  • Vi lærer at dåpen skal foretas med full neddykkelse som en offentlig bekjennelse og demonstrasjon av frelsen. Dåpen vitner om at den troende er begravd og oppreist med Kristus, at hans synder er vasket bort, og at han har fått et nytt liv.  Dåpen gir verken frelse eller syndenes forlatelse, men velsignelse i den forstand at lydighet mot Guds Ord alltid gir velsignelse.
  • Hittil har vi fokusert på dåp i menigheten. Nå vil vi se på den andre symbolske handlingen som Jesus ga til menigheten – nattverd.
  • Nattverd
  • Hva er nattverd?
  • «Nattverd» er et ord av norsk opprinnelse som betyr «kveldsmåltid».
          • Uttrykket «Herrens nattverd» finner vi i 1. Korinter kapittel 11.  
          • «Herrens nattverd» er en direkt oversettelse av det greske uttrykket som betyr bokstavelig «Herrens kveldsmåltid».
  • Det kalles Herrens nattverd fordi Herren Jesus innstiftet det ved sitt siste påskemåltid med disiplene.
          • Påskefeiringen var en gledens tid. 
          • Jødene feiret sin forløsning fra slaveri i Egypt.
          • Illus. – påskefeiringen vi hadde med venner.  Barna hjalp til med å fortelle hele historien – om de ti plagene som Gud sendte, israelittenes flukt fra Egypt og deres redning fra Farao og hans hær da de krysset Rødehavet.  Det var gøy og gjenfortelle historien og huske Guds godhet.
  • Nattverd er en gledelig feiring, som påske, men det er noe nytt.  Vi forstår dette ut fra Jesu ord i Matt 26:26-29 (Les).
          • Jesus sier at brødet Han bryter er Hans legemet.  
          • Vinen i begeret er Hans blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.  
          • Brødet og vinen symboliserer Jesu død for oss på korset, og at syndene våre er tilgitt ved Jesu offer.  
          • Påskemåltidet var en feiring av forløsning fra slaveri i Egypt, men Herrens nattverd er en feiring av vår forløsning fra synd.
          • Jesus er virkelig den som «satte sjelen fri» slik vi sang tidligere i dag.
  • Hvorfor feirer vi Herrens nattverd?  1. Kor 11:23-26 (Les)
  • «Gjør dette til minne om Meg!»  vers 24 & 25
          • Vi feirer nattverd etter Jesu Kristi befaling.  
          • Vi spiser og drikker ikke nattverden for å bli frelst, men vi gjør det til minne om Frelseren. 
          • Herren Jesu Kristi død på korset har stor betydning for deg og meg.  
          • Ved korset tok Jesus på Seg syndens straff – Han døde for deg og meg.  
          • Gjennom Ham har vi tilgivelse og evig liv.  
          • Det er passende og godt for oss å feire Herrens nattverd til minne om Ham.
  • Ved Herrens nattverd forkynner vi Herrens død inntil Han kommer.  (vers 26)
          • Hver gang vi feirer nattverd forkynner vi evangeliet.  
          • Vi proklamerer vår personlige tro på Guds frelsende nåde gjennom Jesu Kristi kors.  
          • Vi forkynner at vi har en levende Frelser som kommer tilbake!  
          • Da Jesus innstiftet nattverd, ga Han et løfte: Han sa at Han ikke ville drikke vintreets frukt fra nå av til den dag Han drikker den ny med oss i Sin Fars rike.  
          • Når vi feirer nattverd, gjør vi det med glede og forventning.  
          • Vi feirer med tanke på vår Herre Jesu Kristi gjenkomst.
  • I likhet med dåpen er nattverden forbundet med menigheten i Guds Ord.
  • Vi leste tidligere i Apg. 2:41, «De som nå tok imot hans ord med glede, ble døpt.  Og den dagen ble omkring 3000 sjeler lagt til de andre.»  
          • Vers 42 fortsetter, «De holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære, samfunnet, brødsbrytelsen og ved bønnene.»
          • Brødsbrytelsen er et annet ord for nattverden.  
          • I begynnelsen pleide de troende å feire nattverd etter en fellesmåltid, slik Jesus gjorde under påsketmåltidet.  
          • Brødsbrytelsen, som inkluderte nattverden, var en viktig del av menighetslivet i det første århundre.
  • Herrens nattverd var ikke uten problemer i de dager. 
          • Apostelen Paulus måtte formane korinterne om deres misbruk av nattverden.  (Les 1. Kor 11:20-22)
          • Korinterne var mer opptatt av mat og drikke enn av menigheten.  
          • Det var ikke Herrens nattverd de feiret siden de ikke gjorde det til minne om Herren Jesus.  
          • Paulus måtte irettesette dem og gi dem den rette læren.
          • Paulus formaner Korinterne om de alvorlige konsekvensene av deres misbruk av nattverden (Les 1. Kor 11:27-34).  
          • Mange av Korinterne var svake og syke på grunn av deres misbruk av nattverden, og mange andre ble tuktet av Herren med fysisk død.  
          • Apostelen Paulus formaner dem til å ta hensyn til Herrens legemet når de feirer nattverd.  
          • De må vise søskenkjærlighet under nattverden og vente på hverandre.
          • Fra 1. Kor kapittel 11 forstår vi at nattverden er en felles feiring i menigheten.  
          • Nattverden er ikke ment å være en privat eller personlig handling.
  • Jeg vil gjerne oppsummere hva vi har lært om nattverd, og så lese for dere uttalelsen om nattverd i vår trosbekjennelse.
        1. Nattverden er en feiring av Jesu Kristi død på korset for våre synder.  
        2. Den ble innstiftet av Jesus ved Hans siste påskemåltid med disiplene.  
        3. Brødet symboliserer Jesu legemet og vinen symboliserer Jesu blod.  
        4. Jesus ba disiplene sine feire nattverden til minne om Ham inntil Han kommer.
  • Uttalelsen om nattverd fra SEM trosbekjennelse:
  • Vi lærer at menigheten er kalt til å feire nattverd som et minnemåltid og forkynnelse av Jesu død, inntil han kommer igjen. 
  • Nattverden er for de troende.  Mennesker som tar nattverd uten å tro, eller med uoppgjort synd i sitt liv drikker og spiser seg selv til doms. 
  • Nattverden frelser ingen og man kan ikke stole på at den vil få noen til himmelen, for bare den som stoler på Jesus blir frelst.  Det er heller ingen mystisk kraft i nattverden som automatisk gir syndenes forlatelse, da dette allerede er gitt de frelste ved rettferdiggjørelsen, og i deres helliggjørelse når de bekjenner sine synder.
  • Anvendelse og formaning:
  • Vår Herre og Frelser, Jesus Kristus befalte to symbolske handlinger som skulle praktiseres i menigheten.  Den første, dåpen, handler om inntreden i menigheten.
  • Hvis du har kommet til Jesus i omvendelse og tro, har du da blitt døpt?  
          • Det er vanskelig og nesten umulig å si at man er en Jesu Kristi etterfølger uten dåp.  
          • Hvordan kan man kalle Jesus Herre og ikke gjøre det aller første Han befalte?  
          • Hvis du tror på Jesus Kristus som Herre og Frelser, så oppfordrer jeg deg til å bli døpt.
          • Vær lydig mot Jesu befaling.
  • Hva om dere foreldre med troende barn?  Hvordan vet dere når barnet ditt skal døpes?
          • Ifølge Skriften er dåpen ikke begrenset av alder, men bare av personlig tro. 
          • Når et barn forstår at han er en synder og påkaller Herren Jesus Kristus for å frelse ham, blir han frelst. 
          • Hvis barnet gir klart vitnesbyrd om sin tro på Kristus og uttrykker et ønske om å adlyde Herren i dåpen, kan det bli døpt.
          • Foreldre bør ikke presse barnet, men heller lære barnet.  
          • La han eller hun bli ledet av Den Hellige Ånd i avgjørelsen til å bli døpt.
          • Illus. – mitt personlig vitnesbyrd.
  • Den andre symbolske handlingen som Jesus befalte er nattverd.  Den handler om fortsettelsen i menigheten.  
  • I SEM er alle bekjennende kristne velkommen til å delta i Herrens nattverd.  
          • Vi feirer til minne om Jesus til Han kommer.  
  • Vi har gitt foreldrene ansvar for deres barn når det gjelder deltakelse i nattverden.  
          • Det er et ganske stort ansvar med tanke på de alvorlige konsekvensene som følger ved misbruk.  
          • Et barn må kunne spise og drikke på en verdig måte etter Skriften.  
          • Jeg anbefaler at dere foreldre tar dette ansvaret alvorlig, og vurdere forsiktig om dine barn skal delta.
  • Både dåp og nattverd symboliserer evangeliet og frelse.  
          • Hvis noen er frelst, da er det best å begynne med dåp og så fortsette til nattverden etter min mening.
          • Det er rekkefølgen vi observerer i Skriften.
  • Måtte Herren velsigne vår lydighet når det gjelder både dåp og nattverd i menigheten.

 

  1. 1. Kor 11:20 «Herrens nattverd»  κυριακός kuriakós; fem. kuriakḗ, neut. kuriakón, adj. from kúrios (2962), lord, master. Belonging to a lord or ruler. Only in 1 Cor. 11:20  δεῖπνον deípnon, gen. deípnou, neut. noun. In Homer, breakfast. In Attic writers and the NT, dinner or supper. . . . Spoken of the paschal supper (John 13:2, 4; 21:20); of the Lord’s Supper (1 Cor. 11:20) with which was associated the agápē (26) feast, the love feast.  «Nattverd» er et ord av norsk opprinnelse som betyr «kveldsmåltid».  
  2. 1. Kor 11:24-25 cf Matt 26:26-29, Mar 14:22-25 og Lu 22:14-20.  Det er tydelig i de synoptiske evangeliene at Jesus innstifter nattverd under påskemåltidet.  Alle tre evangelistene gjør det klart at det som Jesus innstifter er noe nytt.  Brødet de spiser er Hans legemet, og begeret de drikker er den nye pakts blod.  Lukas nevner innstiftelses ordene, «gjør dette til minne om Meg!» og Matteus gjentar Jesu ord at begeret er Hans blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.  Alle tre evangelistene understreker Jesu uttalelse om at Han ikke skal drikke av vintreets frukt til den dag Han drikker den ny sammen med disiplene i Sin Fars rike.  Når Paulus formaner Korinterne om Herrens nattverd, tar han med alle elementene fra evangeliene som ble overgitt til troende.
  3. Apg 2:42 «brødsbrytelsen»  The problem here is whether Luke refers to the ordinary meal as in Luke 24:35 or to the Lord’s Supper. The same verb κλαω [klaō] is used of breaking bread at the ordinary meal (Luke 24:30) or the Lord’s Supper (Luke 22:19). It is generally supposed that the early disciples attached so much significance to the breaking of bread at the ordinary meals, more than our saying grace, that they followed the meal with the Lord’s Supper at first, a combination called ἀγαπαι [agapai] or love-feasts. “There can be no doubt that the Eucharist at this period was preceded uniformly by a common repast, as was the case when the ordinance was instituted” (Hackett). This led to some abuses as in 1 Cor. 11:20. Hence it is possible that what is referred to here is the Lord’s Supper following the ordinary meal.  Apg. 2:42 er en beskrivelse av menighetens tidligste dager, spesielt de troendes hengivenhet til Gud.  Brødsbrytelsen står sammen med apostlenes lære, samfunnet og bønnene.  Det er rimelig å tro at brødsbrytelsen inkluderte en feiring av Herrens nattverd.  Vi leser senere i Apg 20:7 at disiplene kom sammen (i Troas) på den første dagen i uken for å bryte brødet.  Samlingen inkluderte kanskje et fellesmåltid før Herrens nattverd, men vi forstår av teksten at det ikke var en daglig begivenhet som i Apt. 2.

___________

English Translation via Google Translate:

5. THE CHURCH

5.4 Baptism

We learn that baptism is for all believers, and that it should ideally take place under the auspices of a congregation.124 As the Bible never commands or exemplifies the baptism of babies, only those who confess Jesus as Lord and Savior and who do not live in an obvious sin, be baptized.125 We teach that baptism must be performed with full immersion as a public confession and demonstration of salvation. Baptism testifies that the believer has been buried and resurrected with Christ, that his sins have been washed away, and that he has been given a new life.126 Baptism gives neither salvation nor the forgiveness of sins, but blessing in the sense that obedience to God’s Word always gives blessing.127

5.5 Communion

We learn that the congregation is called to celebrate the Last Supper as a memorial meal and proclamation of Jesus’ death, until he comes again.128 The Last Supper is for the faithful. People who take communion without believing, or with unresolved sin in their lives, drink and eat themselves to judgment.129 The communion saves no one and you cannot trust that it will get anyone to heaven, because only those who trust in Jesus are saved . Nor is there any mystical power in the Lord’s Supper that automatically grants forgiveness of sins, as this has already been granted to the saved through justification, and in their sanctification when they confess their sins.130

___

 

Baptism and Holy Communion in the Church

Introduction

Next Sunday we celebrate the one-year anniversary in Sandefjord Evangeliske Menighet and introduce membership.

That’s why we take a couple of Sundays to preach about important topics that concern the congregation and membership.
Everything that we preach about these days can be found in our creed under point 5: The Church.
The creed is available on our Church Center app or on our website.

Today I am talking about baptism and communion in the congregation.

Baptism and communion are not considered prerequisites for membership in our congregation, but they are important actions in congregational life.
Our Lord and Savior, Jesus Christ commanded two symbolic actions to be practiced in the congregation.
The first, baptism, is about entry into the congregation.
The second, the Lord’s Supper, is about the continuation in the congregation.
Both actions symbolize and preach the gospel until Jesus’ return.
What does the Word of God teach us about baptism and communion?

Baptism
What does the word “baptism” mean?
The word “baptism” or “to baptize” comes from the Greek word “baptizo”.

“Baptizo” simply means “to dip”.
Now I need some help from you children who are here today (12 years and younger).
Illustration about washing woolen socks. Let’s say your mother tells you to take your woolen socks, dip them in water and hang them to dry. What if you just sprinkle some water on your socks? Have you done what your mother asked you to do? What if you dip your fingertip in water and draw a cross on your socks? Have you done what your mother told you to do? No, of course not! She asked you to dip your socks completely into the water.

Jesus gave the command to baptize people (Read Matthew 28:18-20).

‘And Jesus came up and spoke to them, saying, “All authority has been given to Me in heaven and on earth. Go therefore and make disciples of all the nations, baptizing them in the name of the Father and the Son and the Holy Spirit, teaching them to observe all that I commanded you; and lo, I am with you always, even to the end of the age.”’

It is the Lord Jesus Christ who gives this command.
Is it important for us to obey His words?
Of course – He is Lord!
When He commands to baptize people, He means that they should be dipped in water.
That is what the word “baptizo” means.
It is the first thing to be done after they have come to faith and become disciples of Jesus Christ.

Baptism is an important symbol.
What is a symbol? – Now you children must help me again:
Illustration about a symbol – the Norwegian flag.

Here is a symbol.
What does this symbol stand for?
Yes correct! – Norway! (Hip, hip, hooray!)
Is the flag Norway?
No! It is a symbol, and everyone knows that it stands for Norway.
What if I change the symbol?
Let’s say I remove the blue cross in the middle? Does it still stand for Norway?
No! Then it stands for Denmark!
It has been decided that the Norwegian flag consists of a blue cross on a white cross on a red background.
Baptism is also a specific symbol of something much more important than Norway!

Baptism is a symbol of the gospel and salvation. (Read Romans 6:3-4)

‘Or do you not know that all of us who have been baptized into Christ Jesus have been baptized into His death? Therefore we have been buried with Him through baptism into death, so that as Christ was raised from the dead through the glory of the Father, so we too might walk in newness of life. ‘

Baptism is a symbol of the death, burial and resurrection of Jesus Christ.
When someone repents of sin and believes in Jesus Christ as Lord and Savior, that person is saved.
When the person is baptized, he or she gives testimony that Jesus’ death, burial and resurrection apply to them personally.
He or she has died to his old life and has been raised to live a new life in Christ.
Baptism does not save, because the person is already saved by faith in Jesus Christ.
But baptism is a symbol of the salvation that has already taken place.

Illustration with toy person:

You children must help me again! Here is a boy called Andreas. Andreas heard the gospel – that Jesus died for his sins on the cross, was raised from the dead and now sits at the right hand of God. Andreas knows that he is a sinner, and that Jesus is the only one who can save him. He calls upon the name of the Lord Jesus Christ to be saved. If I sprinkle some water on Andreas, is it a symbol of the death, burial and resurrection of Jesus Christ? No! What if I take some water and draw a cross on Andreas with it? Is it a symbol of the death, burial and resurrection of Jesus Christ? No! It is not the specific symbol that God has given us. But if I immerse Andreas completely in the water and raise him again, then it is a symbol of the death, burial and resurrection of Jesus Christ. By being baptized, Andreas receives a constant reminder that God has called him to live a new life in Christ. He is baptized according to the command of Jesus Christ.

Baptism is linked to the church in Scripture. Acts 2:36-41 (Read)

‘Therefore let all the house of Israel know for certain that God has made Him both Lord and Christ—this Jesus whom you crucified.” Now when they heard this, they were pierced to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, “Brethren, what shall we do?” Peter said to them, “Repent, and each of you be baptized in the name of Jesus Christ for the forgiveness of your sins; and you will receive the gift of the Holy Spirit. For the promise is for you and your children and for all who are far off, as many as the Lord our God will call to Himself.” And with many other words he solemnly testified and kept on exhorting them, saying, “Be saved from this perverse generation!” So then, those who had received his word were baptized; and that day there were added about three thousand souls. ‘

In Acts. 2:36-41 we read about the very first time the gospel was preached after Jesus Christ’s ascension.

When the apostle Peter preached, the people were convinced of their sin and they came to repentance.
Then they were baptized and added to the congregation.
Verse 41 says, “Those who now received his word with joy were baptized. And on that day about 3,000 souls were added to the others.”
We observe the pattern established here throughout the Acts of the Apostles and in the Epistles.
People hear the gospel, repent of sin and believe in Jesus Christ, they are baptized and added to the church.
Entry into the congregation takes place through personal conversion, faith and baptism.

Quite a few in our society practice a religious act with babies that they call baptism.

Of course, they do not immerse the babies completely in the water, so it is not baptism according to the biblical term “baptizo”.
The baptismal symbol has been changed with the baptism of babies, and it does not depict the death, burial and resurrection of Jesus Christ.
Baptism of babies does not happen because of their conversion and faith, but the babies are added to the church anyway.
In this way, the churches are filled with unsaved people, which is completely foreign in the NT.
We find no examples in the NT of babies being baptized.
The pattern is always the same – repentance, faith and baptism before church membership.

I would like to summarize what we have learned about baptism, and then read to you the statement about baptism in our creed.

  1. The term “baptism” is the translation of the Greek word “baptizo” which means “to dip”.
  2. Baptism is a symbol that depicts salvation through the death, burial and resurrection of Jesus Christ; the symbol is performed by fully submerging the person in question in water.
  3. Baptism is linked to the church in the Scriptures – entry into the church takes place by personal conversion, faith and baptism.

The statement on Baptism from the SEM creed:

We learn that baptism is for all believers, and that it should ideally take place under the auspices of a congregation. As the Bible never commands or exemplifies the baptism of babies, only those who confess Jesus as Lord and Savior and who are not living in obvious sin should be baptized.

We teach that baptism should be performed with full immersion as a public confession and demonstration of salvation. Baptism testifies that the believer has been buried and raised with Christ, that his sins have been washed away, and that he has been given a new life. Baptism gives neither salvation nor the forgiveness of sins, but blessing in the sense that obedience to God’s Word always brings blessing.

So far we have focused on baptism in the congregation. Now we will look at the second symbolic act that Jesus gave to the congregation – communion.

Communion

What is communion?

“Supper” is a word of Norwegian origin meaning “evening meal”.

The expression “Lord’s Supper” is found in 1 Corinthians chapter 11.
“The Lord’s Supper” is a direct translation of the Greek expression which literally means “the Lord’s evening meal”.

It is called the Lord’s Supper because the Lord Jesus instituted it at his last Passover meal with the disciples.

The Easter celebration was a time of joy.
The Jews celebrated their deliverance from slavery in Egypt.
Illustration – the Easter celebration we had with friends. The children helped tell the whole story – about the ten plagues that God sent, the Israelites’ escape from Egypt and their rescue from Pharaoh and his army when they crossed the Red Sea. It was fun retelling the story and remembering God’s goodness.

Holy Communion is a joyous celebration, like Easter, but it is something new. We understand this from Jesus’ words in Matthew 26:26-29 (Read).

‘While they were eating, Jesus took some bread, and after a blessing, He broke it and gave it to the disciples, and said, “Take, eat; this is My body.” And when He had taken a cup and given thanks, He gave it to them, saying, “Drink from it, all of you; for this is My blood of the covenant, which is poured out for many for forgiveness of sins. But I say to you, I will not drink of this fruit of the vine from now on until that day when I drink it new with you in My Father’s kingdom.” ‘

Jesus says that the bread He breaks is His body.
The wine in the cup is His blood, the blood of the new covenant, which is poured out for many for the forgiveness of sins.
The bread and wine symbolize Jesus’ death for us on the cross, and that our sins are forgiven through Jesus’ sacrifice.
The Passover meal was a celebration of redemption from slavery in Egypt, but the Lord’s Supper is a celebration of our redemption from sin.
Jesus really is the one who “set the soul free” as we sang earlier today.

Why do we celebrate the Lord’s Supper? 1 Corinthians 11:23-26 (Read)

‘While they were eating, Jesus took some bread, and after a blessing, He broke it and gave it to the disciples, and said, “Take, eat; this is My body.” And when He had taken a cup and given thanks, He gave it to them, saying, “Drink from it, all of you; for this is My blood of the covenant, which is poured out for many for forgiveness of sins. But I say to you, I will not drink of this fruit of the vine from now on until that day when I drink it new with you in My Father’s kingdom.” ‘

“Do this in remembrance of Me!” verses 24 & 25

We celebrate communion according to Jesus Christ’s command.
We do not eat and drink the Lord’s Supper to be saved, but we do it in remembrance of the Savior.
The death of the Lord Jesus Christ on the cross has great significance for you and me.
At the cross, Jesus took upon Himself the penalty of sin – He died for you and me.
Through Him we have forgiveness and eternal life.
It is fitting and good for us to celebrate the Lord’s Supper in remembrance of Him.

At the Lord’s Supper we proclaim the Lord’s death until He comes. (verse 26)

Every time we celebrate communion, we preach the gospel.
We proclaim our personal faith in God’s saving grace through the cross of Jesus Christ.
We proclaim that we have a living Savior who is coming back!
When Jesus instituted communion, He made a promise: He said He would not drink the fruit of the vine from now until the day He drinks it new with us in His Father’s kingdom.
When we celebrate communion, we do so with joy and anticipation.
We celebrate with the return of our Lord Jesus Christ in mind.

Like baptism, the Lord’s Supper is connected to the congregation in God’s Word.

We read earlier in Apg. 2:41, “Those who now received his word with joy were baptized. And on that day about 3,000 souls were added to the others.”

Verse 42 continues, “They continued unswervingly to the apostles’ teaching, to the fellowship, to the breaking of bread, and to the prayers.”
The breaking of bread is another word for the Lord’s Supper.
In the beginning, the faithful used to celebrate communion after a communal meal, as Jesus did during the Passover meal.
The breaking of bread, which included the Lord’s Supper, was an important part of church life in the first century.

The Lord’s Supper was not without problems in those days.

The apostle Paul had to admonish the Corinthians about their abuse of the Lord’s Supper. (Read 1 Cor 11:20-22)

‘Therefore when you meet together, it is not to eat the Lord’s Supper, for in your eating each one takes his own supper first; and one is hungry and another is drunk. What! Do you not have houses in which to eat and drink? Or do you despise the church of God and shame those who have nothing? What shall I say to you? Shall I praise you? In this I will not praise you. ‘

The Corinthians were more concerned with food and drink than with the church.
It was not the Lord’s Supper they celebrated since they did not do it in memory of the Lord Jesus.
Paul had to rebuke them and give them the right teaching.
Paul admonishes the Corinthians about the serious consequences of their abuse of the Lord’s Supper (Read 1 Cor 11:27-34).

‘Therefore whoever eats the bread or drinks the cup of the Lord in an unworthy manner, shall be guilty of the body and the blood of the Lord. But a man must examine himself, and in so doing he is to eat of the bread and drink of the cup. For he who eats and drinks, eats and drinks judgment to himself if he does not judge the body rightly. For this reason many among you are weak and sick, and a number sleep. But if we judged ourselves rightly, we would not be judged. But when we are judged, we are disciplined by the Lord so that we will not be condemned along with the world. So then, my brethren, when you come together to eat, wait for one another. If anyone is hungry, let him eat at home, so that you will not come together for judgment. The remaining matters I will arrange when I come.’

Many of the Corinthians were weak and sick because of their abuse of the Lord’s Supper, and many others were punished by the Lord with physical death.
The apostle Paul exhorts them to take into account the body of the Lord when they celebrate the Lord’s Supper.
They must show brotherly love during communion and wait for each other.
From 1 Cor chapter 11 we understand that the Lord’s Supper is a joint celebration in the congregation.
The Lord’s Supper is not meant to be a private or personal act.

I would like to summarize what we have learned about communion, and then read to you the statement about communion in our creed.

  1. The Lord’s Supper is a celebration of Jesus Christ’s death on the cross for our sins.
  2. It was instituted by Jesus at His last Passover meal with the disciples.
  3. The bread symbolizes Jesus’ body and the wine symbolizes Jesus’ blood.
  4. Jesus told his disciples to celebrate the Lord’s Supper in memory of Him until He comes.

The statement on communion from the SEM creed:

We learn that the congregation is called to celebrate the Lord’s Supper as a memorial meal and proclamation of Jesus’ death, until he comes again.

The Lord’s Supper is for the faithful. People who take communion without faith, or with unrepentant sin in their lives, drink and eat themselves to judgment.

The Lord’s Supper saves no one and you cannot trust that it will get anyone to heaven, because only those who trust in Jesus are saved. Nor is there any mystical power in the Lord’s Supper that automatically gives forgiveness of sins, as this is already given to the saved by justification, and in their sanctification when they confess their sins.

Application and exhortation:

Our Lord and Savior, Jesus Christ commanded two symbolic actions to be practiced in the congregation. The first, baptism, is about entry into the congregation.

If you have come to Jesus in repentance and faith, have you been baptized?

It is difficult and almost impossible to say that one is a follower of Jesus Christ without baptism.
How can one call Jesus Lord and not do the very first thing He commanded?

If you believe in Jesus Christ as Lord and Savior, then I encourage you to be baptized.

Be obedient to Jesus’ command.

What about you parents with believing children? How do you know when your child will be baptized?

According to Scripture, baptism is not limited by age, but only by personal faith.

When a child understands that he is a sinner and calls upon the Lord Jesus Christ to save him, he is saved.

If the child gives clear testimony of his faith in Christ and expresses a desire to obey the Lord in baptism, he can be baptized.

Parents should not pressure the child, but rather teach the child.

Let him or her be guided by the Holy Spirit in the decision to be baptized.

Illustration – my personal testimony.

The second symbolic act that Jesus commanded is communion. It is about the continuation in the congregation.

In SEM, all professing Christians are welcome to participate in the Lord’s Supper.

We celebrate in memory of Jesus until He comes.

We have given parents responsibility for their children when it comes to participation in communion.

It is quite a big responsibility considering the serious consequences that follow from abuse.

A child must be able to eat and drink in a dignified manner according to Scripture.
I recommend that you parents take this responsibility seriously, and consider carefully whether your children should participate.

Both baptism and communion symbolize the gospel and salvation.

If someone is saved, then it is best to start with baptism and then proceed to the Lord’s Supper in my opinion.
That is the order we observe in Scripture.

May the Lord bless our obedience in both baptism and communion in the congregation.

Endnotes:

  1. 1. Kor 11:20 «Herrens nattverd»  κυριακός kuriakós; fem. kuriakḗ, neut. kuriakón, adj. from kúrios (2962), lord, master. Belonging to a lord or ruler. Only in 1 Cor. 11:20  δεῖπνον deípnon, gen. deípnou, neut. noun. In Homer, breakfast. In Attic writers and the NT, dinner or supper. . . . Spoken of the paschal supper (John 13:2, 4; 21:20); of the Lord’s Supper (1 Cor. 11:20) with which was associated the agápē (26) feast, the love feast.  «Nattverd» er et ord av norsk opprinnelse som betyr «kveldsmåltid».  
  2. 1. Kor 11:24-25 cf Matt 26:26-29, Mar 14:22-25 og Lu 22:14-20.  It is clear in the Synoptic Gospels that Jesus institutes communion during the Passover meal. All three evangelists make it clear that what Jesus institutes is something new. The bread they eat is His body, and the cup they drink is the blood of the new covenant. Luke mentions the words of initiation, “do this in remembrance of Me!” and Matthew repeats Jesus’ words that the cup is His blood, which is poured out for many for the forgiveness of sins. All three evangelists emphasize Jesus’ statement that He will not drink of the fruit of the vine until the day He drinks it new with the disciples in His Father’s kingdom. When Paul exhorts the Corinthians about the Lord’s Supper, he includes all the elements from the gospels that were handed down to believers.
  3. Apg 2:42 «brødsbrytelsen»  The problem here is whether Luke refers to the ordinary meal as in Luke 24:35 or to the Lord’s Supper. The same verb κλαω [klaō] is used of breaking bread at the ordinary meal (Luke 24:30) or the Lord’s Supper (Luke 22:19). It is generally supposed that the early disciples attached so much significance to the breaking of bread at the ordinary meals, more than our saying grace, that they followed the meal with the Lord’s Supper at first, a combination called ἀγαπαι [agapai] or love-feasts. “There can be no doubt that the Eucharist at this period was preceded uniformly by a common repast, as was the case when the ordinance was instituted” (Hackett). This led to some abuses as in 1 Cor. 11:20. Hence it is possible that what is referred to here is the Lord’s Supper following the ordinary meal.  Acts. 2:42 is a description of the earliest days of the church, especially the believers’ devotion to God. The breaking of bread stands together with the teaching of the apostles, the community and the prayers. It is reasonable to believe that the breaking of bread included a celebration of the Lord’s Supper. We read later in Acts 20:7 that the disciples came together (in Troas) on the first day of the week to break bread. The gathering may have included a communal meal before the Lord’s Supper, but we understand from the text that it was not a daily event as in Acts. 2.

About Robert Burns

Robert serves as one of the elders of Sandefjord Evangeliske Menighet.
MORE FROM Menighet og medlemskap