Menighet og medlemskap DEL 1/3 (definisjon, organisering, forkynnelse)

Trosbekjennelse: https://sandefjordevangeliske.no/om-oss/trosbekjennelse/ 

00:00 Planner frem til sommeren 01:04 Intro til serie
02:25 SEM medlemskap
04:53 Menighetspakt/løfte
06:23 Om menigheten fra trosbekjennelse
07:57 Bønn
08:47 Lesing av 5.1 (definisjon)
09:26 Undervisning av 5.1
09:43 Universale og lokale menighet
10:20 Hva er den universale menigheten?
16:00 Spredning av den universale menigheten
18:00 Lokale menighet
19:34 SEM er vår lokale menighet
21:00 Hva er noen anvendelser fra dette?
21:05 Det påvirker hvordan vi tenker om og snakker om andre troene
22:40 Vi burde tenke høyt om å tjene vår lokale menighet
23:30 Lesing av 5.2 (organisering)
24:45 Undervising av 5.2 i fire punkter
24:51 1. Gud ha sagt noe om organisering av menigheten
25:30 2. Menigheten skal ha kvalifiserte eldste
31:50 3. Menigheten skal ha kvalifiserte diakoner
32:54 4. Menighetens medlemmer må regelmessig delta i gudstjenestene og forsamlingslivet
35:07 Lesing av 5.3 (forkynnelse)
35:45 Undervising av 5.3
36:00 Hvorfor er det viktig å holde preken?
42:00 Ett felles kriterium for å være en del av menigheten er å bli gjenfødt
43:43 Johannes 1,12 til 13
44:23 Bønn

5. MENIGHETEN

5.1 Definisjon
Vi lærer at menigheten både kan innbefatte den universale menighet,113 altså alle gjenfødte, og den lokale menigheten,114 som består av alle gjenfødte som samles på et sted. Ettersom Bibelen nesten alltid taler om den lokale menighet når begrepet menighet er brukt, gjør også vi dette videre, med mindre annet er spesifisert.

5.2 Organisering
Vi lærer at det er viktig hvordan menigheten organiseres, og at det ikke er opp til oss, men opp til Guds Ord hvordan det skal gjøres.115 Menigheten skal ledes av flere eldste som er kvalifiserte menn ut fra de krav som er satt til dem i Guds Ord.116 Vi lærer at menighetens ansvar i møte med de eldste er å være lydige, underordne seg og etterfølge dem, så lenge de eldste holder seg til Guds Ord.117 Vi lærer at all kristen tjeneste naturlig skal skje i regi og underordnet av den lokale menighet og dens eldsteråd. Menigheten skal også ha diakoner som er kvalifisert ut fra Guds Ord og som skal være til praktisk nytte for hele menigheten.118 Vi lærer at man er forpliktet på deltakelse i den menigheten man velger å gå i, og at man ikke skal holde seg borte når menigheten samles.119

5.3 Forkynnelse
Vi lærer at menigheten er kalt til å forkynne Guds Ord og ikke menneskeord.120 Det er menns oppgave å forkynne og lære i menigheten, mens kvinner er kalt til å lære barn og andre kvinner.121 Forkynnelsens hensikt i møte med ufrelste er at de skal bli frelst,122 mens forkynnelsens hensikt i møte med frelste er deres helliggjørelse, trøst, oppbyggelse og at man skal bli satt i stand til å tjene andre.123

______________

Menighet og medlemskap DEL 1/3 (definisjon, organisering, forkynnelse)

Intro:

• Vi er nå gjennom et ganske langt studium av 1. og 2. Petersbrev som vi håper at har vært til nytte for dere her i menigheten.
• Og vi skal nå gjøre et lite taktskifte.
• Om en liten måneds tid tenkte vi å begynne en gjennomgang av de første 6 kapitlene av ordspråkene, og dette vil være en serie som varer frem til sommeren, hvor det eneste avbrekket vil være de to søndagene som er i påskeferien (dvs. Palmesøndag og 1. Påskedag).
• Og vi tror at serien om ordspråkene vil være tjenlig for menigheten ved at den vil berøre veldig mange forskjellige sider av livet på en praktisk måte, så jeg tror det blir spennende og at det vil være oppbyggelig for oss som menighet.
• Men det er ikke før om tre uker vi skal i gang med det.
• I dag, og de to neste søndagene, så skal vi ha tematiske taler som berører temaet Menighet og Medlemskap.
• Vi nærmer oss 1-års jubileet for menigheten. Menigheten har blitt etablert det siste året.
• Vi har fått mange rutiner på plass.
• Det er en del fellesskap som foregår ila. uken, både av organiserte og av sporadiske treff mellom venner og familier.
• Det er god enhet i forsamlingen.
• Så vi har mye å være takknemlig for.
• Samtidig må vi erkjenne at mye også har vært annerledes enn vi hadde planlagt, og vi har heller ikke klart å gjennomføre alle drømmer og planer vi hadde ved starten av menigheten.
• Dette er også på sett og vis greit – det er en praktisk realitet av livet er travlere enn det en ofte kan forutse, samtidig som at livet også byr på mange uforutsette problemstillinger og utfordringer som gjør at en må stoppe litt opp og håndtere det som kommer opp før en kan gå videre.
• Så vi har mye å se tilbake på med takknemlighet, og vi har også mange områder hvor vi som menighet kan og bør vokse også det neste året, og i årene som følger.
• I forbindelse med 1-års jubileet for menigheten så har vi i eldsterådet diskutert og konkludert med at det er et behov for å formalisere medlemskap.
• Vi er ikke lenger en kirkeplantning, men en etablert menighet, og det bør også påvirke hvordan vi som menighet tenker om vårt forhold til menigheten.
• Så vi ønsker å innføre et mer formalisert medlemskap i menigheten.
• Vi kommer til å gjøre det på en litt annen måte enn hva dere kanskje har erfart før.
• Istedenfor å spørre hver enkelt om dere vil være en del av menigheten eller ikke, så kommer vi til å anerkjenne og behandle alle troende som går her fast som medlemmer av menigheten.
• De aller fleste som kommer på møtene våre er trofaste og regelmessige deltakere, og de aller fleste tjener menigheten på en eller annen måte.
• Så dere opptrer allerede som medlemmer av en lokal menighet, og vi syntes derfor det vil være unaturlig å nå spørre om du vil være en del av menigheten eller ikke, når dere faktisk demonstrer at dere vil være en del av menigheten ved å komme og forplikte dere til fellesskapet.
• Så vi kommer til å anerkjenne og behandle alle troende som går her fast som fullverdige medlemmer av Sandefjord Evangeliske Menighet.
• Dersom du av en eller annen grunn ikke ønsker å være medlem av menighetene, samtidig som du fortsatt ønsker å gå her regelmessig, så må du gi en tilbakemelding på dette til meg eller Bob.
• Jeg er litt usikker på hva som skulle vært grunnen for å ønske dette, men vi vil gjerne ha en prat med dere om det dersom det skulle være aktuelt.
• Men som utgangspunkt vil vi anerkjenne alle faste deltakere i menigheten som har en personlig bekjennelse av tro på Jesus som sin Herre og frelser som medlemmer.
• Dette betyr ikke at vi vil sette navnene deres på en offentlig liste som vi vil sende inn noe sted.
• Vi har ikke noe offentlig medlemsregister ennå, og hvis vi får det så vil vi informere dere på forhånd slik at dere kan be om fritak fra å stå på en slik liste hvis det blir aktuelt.
• Men dere vil alle fullt og helt bli behandlet som medlemmer, og være registrert på våre interne lister som medlemmer i menigheten – noe dere egentlig allerede er i regi av at dere er på Church Center appen og på ansvarsfordelingslister osv.
• Så på søndag om to uker så vil vi konkludere på denne prosessen – og etter dette så vil menigheten ha etablert medlemskap.
• Som en del av denne prosessen ønsker vi som menighet å ha en Menighetspakt, eller et Menighetsløfte om du vil som vi alle forplikter oss til sammen overfor hverandre i Guds påsyn.
• Utkastet til menighetspakten har blitt lagt ut på Church Center appen, og jeg vil oppfordre alle til å se gjennom denne ila. uken som kommer, slik at dere kan være forberedt på å sammen inngå denne pakten på søndag om to uker.
• Det er som nevnt et utkast som ligger ute, så her er vi åpne for innspill på formuleringer osv.
• Vi kommer også til å forklare noen av begrepene i Menighetspaktene i nærmere detalj neste søndag, men kom gjerne med spørsmål eller kommentarer til denne dersom det er noe du savner eller reagerer på.
• Menighetspakten er altså et løfte vi avgir overfor hverandre om våre gjensidige forpliktelser for hverandre og Gud – og det er noe vi gjør for Guds åsyn.
• Så det er noe høytidelig over det som jeg håper og tror skal bevisstgjøre oss på vårt ansvar overfor hverandre og Gud som troende og medlemmer av en lokal menighet.

• Forkynnelsen skal derfor i dag, og de to neste søndagene handle om menighet og medlemskap, og vi har denne gangen gjort det ganske enkelt.
• På nettsiden vår har vi en trosbekjennelse som består av 8 deler.
• Del nummer 5 av trosbekjennelsen heter «Menigheten», og denne er igjen delt opp i 7 underpunkter. Disse er:
  1. Definisjon av menigheten
  2. Organisering av menigheten
  3. Forkynnelsens plass i menigheten
  4. Dåp
  5. Nattverd
  6. Nådegavene, også 
  7. Enhet og Adskillelse.
• I dag skal jeg tale over de tre første punktene: Definisjon, organisering og forkynnelse.
• Neste søndag taler Bob om temaet Dåp og Nattverd.
• Og om to uker så skal jeg tale om nådegavene, samt om Enhet og Adskillelse.
• Og talene blir tematiske med utgangspunkt i det som står i trosbekjennelse.
• Så la oss be sammen før vi går i gang med studiet om Menigheten og Medlemskap.
• BE!

• Definisjon:

• Jeg skal begynne hvert punkt med å lese paragrafen fra trosbekjennelsen, før jeg så skal utbrodere litt og henvise til noen skriftsteder.
• I pkt. 5.1 står det: «Vi lærer at menigheten både kan innbefatte den universale menighet,113 altså alle gjenfødte, og den lokale menigheten,114 som består av alle gjenfødte som samles på et sted. Ettersom Bibelen nesten alltid taler om den lokale menighet når begrepet menighet er brukt, gjør også vi dette videre [i trosbekjennelsen], med mindre annet er spesifisert.»
• Dette første punktet er med i trosbekjennelsen for å understreke hvordan ordet menighet anvendes i trosbekjennelsen videre, men dette punktet inneholder også noen ganske essensielle sannheter om menigheten som jeg tror vi trenger å bli minnet på.
• Før det første så står det at ordet menigheten kan beskrive både den universale menighet og den lokale menighet.
• Ordet menighet kommer fra Ekklesia som betyr «de som er kalt ut»
• Og når det brukes i det Nye Testamentet så brukes det som regel om en lokal menighet, men i noen tilfeller også om det vi kaller den globale eller universale menighet.
• Så hva er den universale menigheten?
• Den universale menighet er den globale menighet som består av alle troende mennesker på hele jorden.
• Vi er på en veldig reell måte en del av den samme menighet.
• Alle Guds barn er en del av en familie – Guds familie.
• Vi er søsken i troen. Brødre og søstre.
• Vi har Jesus som vår bror.
• Vi er alle adoptert inn i Guds familie – Vi er født på ny.
• Og åndelig sett så er jeg like mye i familie med en kristen person i Argentina, Japan eller Canada, som jeg er i familie med dere som er her i vår lokale menighet.
• Vi er del av den samme åndelige familie, og vi burde elske hverandre på tvers av landegrenser, konfesjoner, og teologiske skillelinjer, så sant vi deler troen på Bibelens sanne evangelium.
• Jeg har fire biologiske søsken og en fostersøster. Vi er på veldig mange måter veldig forskjellig, selv om vi har vokst opp i samme hus og hjem med de samme foreldrene.
• Vi har forskjellige interesser. Forskjellige følelsesregister. Forskjellig måter å reagere på. Noen av oss er konfliktsky. Andre av oss elsker en god diskusjon. Av og til har vi det veldig kjekt sammen og av og til irriterer og frustrer vi hverandre.
• Men det er et samhold mellom oss – vi holder sammen og tar vare på hverandre når vi kan. Hvorfor? Fordi vi er familie.
• Også har jeg fått en ny kjernefamilie: Jeg har giftet meg med Henriette, vi har fire barn. Gjett hva: Alle oss seks er forskjellige, med forskjellige behov, måter å reagere på, forskjellige følelsesregister. Ofte har vi det veldig kjekt sammen, men av og til så er det frustrasjon og irritasjon.
• Men vi er familie. Og når dagen er slutt, og på tross av at det kan ha vært ting som har vanskelige som har skjedd, så tror jeg vi alle seks er glade for at vi har hverandre, at vi er en familie.
• Det at vi er familie resulterer i noen naturlige responser hos oss.
• Jeg vil av instinkt så ønsker en å forsvare og beskytte familien sin mot farer. En ønsker også å fremsnakke både barn og kone, og en liker ikke når andre snakker negativt eller stygt om de som er i ens familie.
• Og skjer det noe galt med en av oss, så lider alle sammen med den, og skjer det noe bra, så gleder vi oss sammen.
• Det at vi er familie får noen ganske store konsekvenser for hvordan vi snakker om hverandre i det offentlige rom, og hvordan vi har omsorg og kjærlighet for hverandre.
• Og når vi tenker på den globale universale menighet, så eksisterer det på samme måte et kjærlighetsbånd, et familiebånd mellom de troende.
• Og dette er noe de fleste har erfart.
• Du er på en ferie, i et fremmed land, også kommer du i prat med noen også skjønner du at han eller henne eller de er kristne – og plutselig så er familiekjærligheten der.
• Jeg husker Henriette og jeg traff en familie fra Nederland på en campingplass i Risør.
• Og vi bemerket at de hadde flere barn, og at barna hadde Bibelske navn, og det gjorde oss kanskje litt ekstra frimodige da vi pratet med dem om hvem vi var og hva vi trodde på.
• Og vi skjønte fort at de også var evangeliske kristne, og så hadde vi med en gang dette kjærlighetsbåndet mellom oss.
• Mange troende i Forsvaret finner sammen hos feltpresten og har åndelig fellesskap, på tvers av konfesjoner og menighetsbakgrunn, og det blir en stor trøst og styrke i et år som for mange er krevende.
• Kristne studenter finner seg nesten alltid et kristent fellesskap når de reiser til nye byer, og fellesskapet blir familien der en er.
• Og når vi leser om den tidlige menighet etter pinsedag så høre vi følgende om dem fra Apgj. 2:44: «Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle etter som enhver trengte det. Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet, og holdt måltid med fryd og hjertets enfold. De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot seg frelse, til menigheten.»
• Alle som ble frelst ble lagt til Guds menighet, og de behandlet hverandre som familie.
• Også skjedde det at menigheten ble spredd under forfølgelsen som kom – og forfølgelsen som kom, som egentlig var iverksatt for å drepe menigheten, for å stoppe den, konsekvensen av forfølgelsen av at de troende ble spredd rundt omkring over alt, og istedenfor at menigheten døde, så multipliserte den seg.
• En stor kirke ble til mange små menighetsplanter som etter hvert ble store der de var – og evangeliet og menigheten vokste på den måten faktisk mye fortere.
• Så det helt motsatt av hva forfølgerne ønsket skjedde.
• Istedenfor å slukke menighetens flamme, så ble ilden fordelt som gnister i tørt gress, og evangeliets budskap ble spredt rundt i Romerriket, og seinere til hele verden.
• Også helt hit, langt-langt mot nord på kloden vår, kom ordet om Jesus.
• Menigheten var og er fremdeles en stor familie, men den praktiske utøvelsen av familielivet ble utfordrende når folk bodde i forskjellige byer, land og kontinent – og det naturlige ble da et en hovedsakelig forholdt seg til de andre troende som deltok i den samme lokale menighet som en selv.
• Alle kristne er fremdeles del av samme universale familie, og det er fremdeles et kjærlighetsbånd mellom alle oss, men det er ikke like lett for meg å kunne være til hjelp, trøst og oppmuntring for en troende på Madagaskar i dag, som det er å kunne være til oppmuntring for dere som faktisk er i samme området, og samme lokale menighet som oss.
• Så når Bibelen snakker om menigheten utover i Apostlenes gjerninger, og i brevlitteraturen, så er det som regel snakk om en lokal menighet – dvs. en samling av kristne på et bestemt sted som er en fullverdig menighet, men som ikke består av alle troende alle plasser.
• For eksempel i 1. Kor 1:2 så står det: «Paulus…til den Guds menighet som er i Korint.» eller i Efeserbrevet 1:1: «Paulus… til de hellige i Efesus, [hvem er de? De] som tror på Kristus Jesus.»
• Og de troende som tilhører samme lokale menighet, slik som alle som går her i Sandefjord Evangeliske Menighet, vi har et spesielt ansvar overfor hverandre som vi ikke har på samme måte for troende rundt om i hele verden.
• Jeg skal tjene i menigheten som jeg tilhører.
• Og for å trekke parallellen til min familie igjen, uten at sammenligningen her er helt vanntett.
• Så har jeg min kjernefamilie: Henriette, meg selv, og barna. Det er denne familien jeg har mitt hovedansvar for. Det er her jeg skal investere hovedvekten av min tid og mine krefter på.
• Også har jeg flere søsken som bor forskjellige steder i landet.
• Jeg har et visst ansvar for å demonstrere omsorg og kjærlighet for dem også, men det er ikke så lett å gjøre dette på samme måte som det er for de som jeg bor med i samme hus.
• Så mitt primære ansvar i familien er for min kjernefamilie.
• På samme måte så er mitt primære ansvar i Guds familie for den lokale menigheten som jeg er en del av.
• Så hva er noen anvendelser av dette:

• i) For det første så burde du behandle alle kristne med kjærlighet og respekt.
• Også de troende som du er uenig med om enkelte spørsmål.
• Også de troende som gjør ting som frustrerer deg, eller som handler uvist og uansvarlig.
• Det er familie.
• Så når du tenker på andre troende her i Sandefjord, her i Vestfold, så er det ganske stor variasjon i type menigheter, i lovsangsuttrykket, i hva som vektlegges.
• Så sant de tror på Jesus og holder fast ved Bibelens sanne og enkle evangelium, så tilhører vi samme familie, og vi burde dermed behandle våre brødre og søstre i troen, også de som vi er ganske uenig med når det kommer til mange spørsmål, vi burde behandle dem med omsorg, kjærlighet og respekt.
• Vi burde så langt det er mulig unngå offentlige konfrontasjoner.
• Vi burde etterstrebe enhet – både i hvordan vi behandler hverandre, og i hvordan vi omtaler hverandre.
• Og det syntes jeg er viktig at vi blir minnet på.

• ii) For det andre så burde du tenke høyt om det å tjene i din lokale menighet.
• Det er betydningsfullt, det har verdi, og menighetsfamilien din trenger det.
• Så er det sesonger av livet hvor en kan tjene mer, og sesonger av livet hvor en kan tjene mindre – en blir ikke mindre eller større del av familien av den grunn, men en er nødt til å i hvert fall være der for å ha en relasjon med familien – for å kunne motta omsorg og støtte – for å kunne pleie relasjoner – for å samme kunne lovprise Gud.
• Familien din vil deg godt, har omsorg for deg, og trenger også din omsorg og ditt fellesskap.
• Din fysiske familie trenger deg, og din menighetsfamilie trenger deg.
• Så det var det lille jeg ville si overordnet om likheten og forskjellen på den globale og den lokale menighet.
• La oss gå videre og i all enkelthet se på organiseringen av den lokale menigheten.

• Organisering

• • Det står følgende i trosbekjennelsen vår om menighetens organisering:
  • «Vi lærer at det er viktig hvordan menigheten organiseres, og at det ikke er opp til oss, men opp til Guds Ord hvordan det skal gjøres.115 Menigheten skal ledes av flere eldste som er kvalifiserte menn ut fra de krav som er satt til dem i Guds Ord.116 Vi lærer at menighetens ansvar i møte med de eldste er å være lydige, underordne seg og etterfølge dem, så lenge de eldste holder seg til Guds Ord.117
    Vi lærer at all kristen tjeneste naturlig skal skje i regi og underordnet av den lokale menighet og dens eldsteråd. Menigheten skal også ha diakoner som er kvalifisert ut fra Guds Ord og som skal være til praktisk nytte for hele menigheten.118 Vi lærer at man er forpliktet på deltakelse i den menigheten man velger å gå i, og at man ikke skal holde seg borte når menigheten samles.119»

• Dette avsnittet omtaler flere forhold.
  
  i) Gud har sagt noe om organisering:

• • For det første så understrekes det at organiseringen av menigheten ikke er noe vi bare kan gjøre basert på hva som fungerer i næringslivet, eller hva som er praktisk.

• Bibelen har ganske definerte roller som i det minste må være på plass i en lokal menighet.
  
  ii) Menigheten skal ha kvalifiserte eldste

• • For det første skal menigheten ledes av flere eldste som er kvalifiserte menn ut fra de krav som er satt til dem i Guds ord.
  • Da Paulus reiste rundt og plantet menigheter så hadde alle menighetene en etableringsperiode før menighetene til slutt var organisert slik Gud hadde fortalt Paulus at det skulle være.
  • I Titus brev kapittel 1 så skriver Paulus til Titus for at menighetene på Kreta skulle få på plass det som manglet av organiseringen av menigheten.
  • Og det står i Titus 1:5 følgende: «Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordnet det som ennå stod igjen, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg.»
  • Titus brev er sammen med 1. Timoteusbrev kanskje det mest spesifikke brevet vi har vedr. menighetenes organisering.
  • Og her sier Paulus at det er noe viktig som mangler før menigheten er ferdig etabler og organisert.
  • Du må innsette eldste i hver by.
  • Merk at det er eldste i flertall. Det skulle ikke innsettes en som skulle styre showet. Det skulle være eldste i flertall, dvs. minst to.
  • Og videre så beskriver Paulus at det må være kvalifiserte menn som blir satt til denne oppgaven.
  • LES Titus 1:6-9.
  • De fleste kravene gjelder livsførsel, hvordan en håndtere sin egen familie, også må en evne å undervise, samt å gjendrive de som holder på med vranglære.
  • Og det er på grunn av dette at vår menighet er organisert med et eldsteråd. Det er foreløpig bestående av Bob og meg selv, men vi håper at vi blir flere etter hvert.
  • Og det er på en måte ubehagelig som eldste å si dette fra talerstolen, men det står faktisk i Hebreerbrevet 13:17 at de troende skal være «lydige mot sine veiledere og rette seg etter dem. For de våker over deres sjeler, og de skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med gled og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere.»
  • Så det er Bibelsk å underordne seg et lederskap.
  • Og de som er eldste, og som er lærere, skal få dess strengere dom, og de skal avlegge et regnskap for Gud for hvordan de utfører oppgaven.
  • Og det er derfor vi har satt i trosbekjennelsen dette: «Vi lærer at menighetens ansvar i møte med de eldste er å være lydige, underordne seg og etterfølge dem, så lenge de eldste holder seg til Guds Ord.»
  • Hvis vi som eldste forlater Guds Ord, så skal dere selvsagt lyde Gud mer enn mennesker.
  • Og alle har full frihet til å konfrontere oss med ting dere måtte reagere på, og komme med innspill, spørsmål, tilbakemelding osv.
  • Vi vil på ingen måte forsøke å opprette et pavedømme her, men Bibelen er veldig tydelig på at en lokal menighet skal være ledet av et eldsteråd, og det er kun derfor både Bob og jeg tør og utøve denne tjenesten.
    
    iii) Menigheten skal ha kvalifiserte diakoner
  • Vi tror også at Bibelen lærer at en menighet skal ha diakoner.
  • Disse skal i stor grad møte de samme moralske kvalifikasjonene som eldste, men det er ikke krav om at de skal være begavet som lærere / forkynnere.
  • Og diakonrollen er anerkjente og betrodde leder i menigheten som har hovedansvar for praktiske og det vi kaller diakonale spørsmål.

• Og dette er en rolle som jeg håper vi får flere som trer inn i de kommende årene.
  
  iv) Menighetens medlemmer må regelmessig delta på gudstjenestene og forsamlingslivet

• Til slutt står det noe veldig viktig om menighetens organisering:
• «Vi lærer at man er forpliktet på deltakelse i den menighetene man velger å gå i, og at man ikke skal holde seg borte når menigheten samles.»
• Dette er også hentet fra et vers i Hebreerbrevet, Heb 10:25, og vi kan lese 24-25 sammen for sammenhengens skyld: «Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger [dette er vi som troende kalt til å gjøre overfor hverandre, gi akt på hverandre, oppglød hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, også står det som en kontrast til dette i neste vers], og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg.»
• Kjære menighet: Kom på Gudstjenestene!
• Ikke vær en av disse som har det som vane å holde seg borte – men kom så ofte du kan, og gi akt på hverandre, oppglød hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.»

• Forkynnelse

• «Vi lærer at menigheten er kalt til å forkynne Guds Ord og ikke menneskeord.120 Det er menns oppgave å forkynne og lære i menigheten, mens kvinner er kalt til å lære barn og andre kvinner.121 Forkynnelsens hensikt i møte med ufrelste er at de skal bli frelst,122 mens forkynnelsens hensikt i møte med frelste er deres helliggjørelse, trøst, oppbyggelse og at man skal bli satt i stand til å tjene andre.123»
• Da Paulus skrev noen av sine siste ord til sin sønn i troen Timoteus, så var det dette:
• LES 2. Tim 4:1-5
• Forkynne Guds ord var kallet.
• Vi tror at troen på Jesus kommer ved forkynnelsen av Han.
• Forkynnelsen er noe vi kallet et nådemiddel – et verktøy som Gud bruker til å formidle sin nåde til mennesker.
• Gud bruker og arbeider gjennom forkynnelsen av Hans ord.
• Tilbake til Hebreerbrevet, vers 4:12: «For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger gjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og mark, og dømmer hjertets tanker og råd.»
• Jeg er 100 % overbevist om at Gud ved den Hellige Ånd virker gjennom forkynnelsen av hans ord.
• Hadde jeg ikke vært det, så hadde jeg sluttet å forkynne.
• Jeg tror jeg har noen taleevner som gjør at jeg kan formidle på en måte som er noenlunde forståelse for folk.
• Men jeg er ikke en av disse elegante talerne som vakker skildrer og skisserer alt som måtte foregå i verden.
• Det finnes mange fantastiske formidlere og talere i politikken, i litteraturen og i samfunnet for øvrig som det er en glede å sette seg ned og bare lytte til.
• Dere vet like godt som meg at jeg ikke er en slik en. Jeg kan tale, men det er ikke balsam for ørene hver gang jeg åpner munnen.
• MEN, jeg våger likevel å stå fremfor dere og tale i 40-45 minutter på ganske mange søndager ila. året, og jeg gjør det med forventning om at dere faktisk skal komme og høre etter på hva jeg har å si?
• Hvordan kan jeg være så frimodig, så frekk, som stjeler deres tid ved å stå foran dere og kreve deres oppmerksomhet.
• Fordi, på tross av mine menneskelige svakheter så kan Gud bruke meg til å formidle hans Ord – og Hans ord er kraftfullt.
• Hans ord er sant.
• Hans ord er levende og virksomt.
• Når jeg forkynner hans Ord så kan jeg ha en forventning om at mennesker skal bli frelst, oppmuntret, konfrontert og trøstet – at troen deres kan bli styrket.
• Så jeg forkynner derfor med frimodighet – selv jeg i meg selv ikke har noe å komme med av evig verdi.
• Men Ordet virker – ordet lever, og Gud Den Hellige Ånd jobber med hjertene til dere og til meg selv når Ordet forkynnes; Når det blir opplest, det er derfor vi har skriftlesning, når det blir forklart og utbrodert, og proklamert, som talene våre er.
• Så Ordet er det nådemiddelet vi har fått, og derfor får det også en veldig sentral plass i vår menighet.
• Ordet har hatt en stor plass, og Ordet skal fortsatt ha en stor plass i Sandefjord Evangeliske Menighet.
  Så det var litt om Menighet og Medlemskap.
• Hva menigheten er.
• Hvordan den er organisert, og hvilken rolle forkynnelsen skal ha.
  
  Konklusjon
• Innledningsvis siterte jeg følgende fra trosbekjennelsen: «Vi lærer at menigheten både kan innbefatte den universale menighet,113 altså alle gjenfødte, og den lokale menigheten,114 som består av alle gjenfødte som samles på et sted.»
• Både når vi snakker om den lokale og den universale menigheten, så er det et kriterium for å være en del av det: En må være gjenfødt.
• Og når du tenker over menighet og medlemskap de neste ukene, så er det aller viktigste for deg å få avklart ikke hva du syntes om formuleringene i menighetspakten, og ikke hvilket syn du eller jeg måtte ha på nådegavene, men at du med trygghet kan si: Ja, jeg er et Guds barn, jeg er født på ny, og derfor er jeg en del av Guds menighet, Guds familie.
• En blir et Guds barn gjennom troen på Jesus.
• Og jeg håper at du som er her har sett at du er en synder som trenger en frelser – og at Jesus er frelseren for deg.
• Joh 1:12-13: «Men alle dem som tok imot han, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.»
• Måtte dette være sant for deg.
• La oss be!